Kjære Vagant-leser,
i fjor høst begynte redaksjonens praktikant Camilla Hougaard å brevveksle med romanforfatterne Kristin Auestad Danielsen og Sanna Samuelsson. De har begge nylig skrevet bøker om det Hougaard kaller «unge kvinders kamp for at finde fodfæste i hjemstavnens dyrkede, forfaldsprægede landskaber», og brevvekslingen tok utgangspunkt i den observasjonen at mens jordbrukslitteraturen blomstrer, er bondeyrket i krise.
Noen generasjoner tilbake var skandinaver stort sett sysselsatt i jordbruket. I dag har langt færre av oss erfaring med såtid og innhøsting, kalving og slakt. Men menneskenes overlevelse er like avhengig som før av dyrket mark og dyrehold. Brevskriverne sirklet rundt dette misforholdet, og endte med å sende hverandre åtte brev, som rommer både selvransakelse, familiehistorie og glimt av lange utviklingslinjer.
Vagant byr jevnlig på tekster om jordbruk og husdyrhold, ikke minst takket være vår faste kritiker Svein Egil Hatlevik, som for noen år siden fikk i oppdrag å følge særlig med i sakprosa om disse emnene. I januar 2022 intervjuet han statsviter og småbruker Svenn Arne Lie om norsk jordbrukspolitikk. Lie understreket at dyrking av jorda må ses i lys av ikke bare det hverdagslige behovet for mat, og økonomien det avføder, men også nasjonens evne til selvforsyning i tilfelle krig. På tidspunktet for intervjuet kunne poenget virke spissformulert. Kort tid etterpå hadde mye forandret seg. Samtalen fremstår i dag desto mer aktuell og kan nå leses på nett.
I en samtale med Gisle Selnes påpeker filosofiprofessor Arne Johan Vetlesen at først i 2007 bodde mer enn halvparten av verdens befolkning i byer, mens andelen i 2014 hadde økt til 70 prosent. Når jordbruket effektiviseres, blir færre mennesker fortrolig med hvordan matproduksjonen foregår – og med naturen utenfor deres egen livsverden.
Vi kan riktignok lese om slikt vi selv ikke har gjort eller ikke kjenner ved selvsyn. De eldste overleverte litterære tekstene om jordbruk, ble skrevet på sumerisk i Mesopotamia (dagens Irak). I den vestlige litteraturen har vi Hesiods Arbeid og dager fra cirka 700 fvt. og Vergils Georgica fra 29 f. Kr. Begge verk er på heksameter og blander mytologiske motiver med kunnskap om hvordan menneskene skal nyttiggjøre seg jorda; grunnleggende dreier det seg om læredikt.
Vår tids utfordringer i jordbruket såvel som i villmarksbevarelsen krever en skjerping av den kollektive økologiske bevisstheten. Camilla Hougaard intervjuet nylig de to forleggerne Andreas Harbsmeier og Jeppe Svan om deres «kald til en litterær klimaaktivisme», og ifølge dem bør litteraturen og det praktiske livet igjen nærme seg hverandre.
Jeppe Svans forlag er kalt opp etter Ernest Callenbachs roman Ecotopia (1975), som forestilte seg en utopisk «økostat» på nordvestkysten av Nord-Amerika. Olaf Haagensens retrospektive omtale fra 2015 er lagt ut på nett i anledning romanens 50-årsjubileum.
Snakker man om økologisk bevissthet, er veien kort til å fundere på hvordan selve begrepet «natur» har endret seg gjennom tidene. En tekst i Vagants arkiv som tar utgangspunkt i dette spørsmålet, er en samtale med den franske antropologen og Collège de France-medlemmet Philippe Descola, oversatt av Snorre Fjeldstad. Når Descola forsøker å tenke naturforholdet vårt til bunns, er det nettopp med et håp om å bidra til å unngå økologisk katastrofe.
De siste årene har det blitt vanlig å hevde at vi på et tidspunkt (de fleste knytter overgangen til den industrielle revolusjon) trådte inn i menneskets tidsalder, antropocen; ordet har inntatt både natur- og humanvitenskapene. Vagant var tidlig ute med å diskutere begrepets nytte og unytte. I kjølvannet av «antropocen-nummeret» (3/2014) løp debatten over en rekke utgaver. Ni av tekstene finnes på en egen samleside.
I den førstkommende papirutgaven har Svein Egil Hatlevik anmeldt Trond Grams sakprosabok Potetlandet – en fortelling om Norge. Boka belegger at poteten har påvirket norgeshistorien på avgjørende vis. I 2024 ble halvparten av de norskproduserte potetene brukt til å lage potetgull, et faktum som gjør Hatlevik tankefull. Anmeldelsen hans kan man være sikker på å få tak i ved å tegne et abonnement i dag.
God lesning!
Audun Lindholm
Ansvarlig redaktør, Vagant
Jevnlig sender Vagant ut et nyhetsbrev med lenker til saker på nettsiden og informasjon om relevante arrangementer. Vil du holde deg oppdatert?
Her kan du abonnere på nyhetsbrevet og få tilgang til tidligere nyhetsbrev.
