Å spre eufori er en av kjerneoppgavene til det russiske statsfjernsynet. I disse dager kan programlederne til og med basere seg på en reell hendelse: telefonsamtalen mellom USAs president Donald Trump og Vladimir Putin. Skadefro feirer de de amerikanske innrømmelsene overfor den russiske presidenten allerede før et møte mellom dem har funnet sted, samt uttalelsene til Trumps forsvarsminister om at Europa i fremtiden må sørge for sin egen sikkerhet, og møtet mellom utenriksministrene sist tirsdag i Riyadh.
Putins agitatorer retter allerede blikket forbi Ukrainas grenser, tro mot presidentens devise, som er at de befinner seg i krig med hele Vesten. Trump kommer Russland i forkjøpet, spøkte Jevgenij Popov, ankermann på statlig TV og Duma-representant: «Det var jo vi som ville sage den vestlige verden i småbiter, men nå bestemte han seg for å rive den i stykker selv.»
I et annet program jublet programleder Vladimir Solovjov over USAs forsvarsminister Pete Hegseths kunngjøring av at USA ikke vil delta i eventuelle fredsbevarende styrker i Ukraina, og heller ikke vil hjelpe europeiske deltagere i slike styrker dersom de skulle bli angrepet av Russland. Europeerne kan «bare glemme» artikkel 5 i Atlanterhavspakten (som ligger til grunn for Nato), oppsummerte Solovjov: «Amerikanske styrker? Ikke regn med dem!»
Den Kreml-lojale statsviteren Sergej Mikhejev sa seg enig. Han poengerte at Russland endelig måtte gjøre det klart for europeerne at «vi faktisk kan angripe Brussel, London og Paris nå», for amerikanerne vil ikke komme til unnsetning. I triumf over «tsunamien» europeerne ble rammet av på sikkerhetskonferansen i München, så Dmitrij Kiseljovs program «Ukens nyheter» tilbake på talen der Putin 18 år tidligere fordømte en «unipolar» verden under amerikansk ledelse – det lå i kortene at nå, endelig, hadde denne tanken også nådd Washington.
Putin vil knuse Ukraina
Det fremheves stadig at Russlands president vil snakke med amerikanerne om «de grunnleggende årsakene til konflikten». For Putin handler det nemlig ikke bare om å knuse Ukraina, men også om å få USA og Nato til å trekke seg ut av store deler av Europa. Det gjøres klart i russiske lister med krav fra desember 2021, som det nå henvises til på nytt.
Putin «handler profesjonelt», sier Boris Bondarev til Frankfurter Allgemeine Zeitung. Den mangeårige russiske diplomaten, som til slutt var stasjonert som nedrustningsekspert i Genève, forlot tjenesten i mai 2022 i protest mot den russiske angrepskrigen og bor nå i Sveits. «Putin fortsatte å kjempe og ventet bare på at amerikanerne skulle komme ham i møte.» Bondarev mener at Putins meglere nå vil sondere hva amerikanerne tilbyr, bare for så å kreve mer og mer. Imens fortsetter Putin å smigre Trump.
På amerikansk side arrangeres det derimot en «festival av uprofesjonalitet», sier Bondarev. Han mener at det er uklart hva amerikanerne vil, hvordan Trumps «deal» skal se ut, om de overhodet forstår hvorfor Putin startet denne krigen. «Han vil omstrukturere verdensordenen», sier Bondarev om sin tidligere sjef. Og da gjelder det fremfor alt å få amerikanerne til å trekke seg ut av Europa og å gjøre slutt på Nato, for så å diktere russiske betingelser for de enkelte landene.
«Putin hater svakhet»
Fredag for en uke siden ble Bondarev erklært som «utenlandsk agent» i sitt hjemland og må være konstant på vakt for hevnaksjoner fra den russiske etterretningstjenesten. «Putin hater svakhet», sier Bondarev. Putin vil for eksempel kunne selge gass til Tyskland igjen, men til en høyere pris enn før og om nødvendig true med et rakettangrep såfremt det ikke kan forventes hjelp fra alliansepartnerne. «Det er dette det koker ned til.»
Putin trenger altså ikke å ta opp kampen mot Nato, ifølge den tidligere diplomaten. Han regner med en «salamitaktikk»: Det kunne for eksempel fungere som Putin gjorde mot Georgia i 2008 under påskudd av å hjelpe russere, nemlig å starte en «fredsopprettende operasjon» og sende tropper til et baltisk land. Hvis det da viser seg at alliansen ikke lenger er villig til å gripe inn og «starte krig over en slik bagatell», er målet nådd om å avsløre Nato som en papirtiger. Da ville allianseforpliktelsen nedfelt i artikkel 5 virkelig vært så tom som Putins agitatorer nå postulerer. Dermed ville flere europeiske land vende seg mot Moskva.
Tenker krigsherren selv også slik? Putin holder tann for tunge. Natos handlekraft ble trukket i tvil av den belarusiske makthaveren Aleksandr Lukasjenko i mars i fjor. «Fremmede mennesker», sa Lukasjenko den gangen om tyske og amerikanske styrker, ville «ikke beskytte Litauen», men «flykte fra slagmarken ved det første tegn på alvor». Bondarev sier at dersom den russiske fremrykningen likevel skulle støte på alliert motstand, ville Putin straks trekke styrkene tilbake og erklære at målet med operasjonen var oppnådd.
Når angriper Putin et Nato-land?
I Vesten sirkulerer det ulike advarsler om når Putin etter en eventuell våpenstillstand i Ukraina kan angripe et Nato-land. Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius snakket i høst om at Russland kunne være i stand til det i 2029. Men det var før Trumps forhandlingsfremstøt.
Dersom den amerikanske støtten nå skulle bli usikker, advarer Bondarev om at det vil være en motivasjon for den 72 år gamle Putin til å handle raskest mulig. Putin blir eldre, Russland økonomisk svakere, den amerikanske regjeringen kan endre seg igjen. Putin hverken kan eller vil la hæren dra hjem. «Han vil ikke gå glipp av det rette øyeblikket», antar den tidligere diplomaten.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarte på sikkerhetskonferansen i München om at Russland til sommeren vil oppmarsjere 100 000 til 150 000 soldater, først og fremst i Belarus, og forberede seg på krig mot Nato-land allerede til neste år. Også Bondarev ser for seg et scenario der Trump inngår en avtale om Ukraina som gir Putin det han krever: «demilitarisering» og «avnazifisering» av Ukraina. Det innebærer en oppløsning av den ukrainske hæren samt nyvalg der Putin setter sine egne folk inn i Kyiv. Millioner av ukrainere ville da flykte, fremfor alt til Tyskland, antar Bondarev. Muligens kunne det også lykkes russerne å gjøre noen ukrainske soldater til overløpere med argumentet om at Vesten har brukt og forrådt dem.
Putins tidligere diplomat mener at kjerneproblemet er at en blanding av frykt, konfliktskyhet og bekvemmelighetstenkning har gjort Vesten altfor nølende i sin støtte til ukrainerne. De har ikke engang klart å bli enige om at Putin må tape krigen. «Ukraina hadde vunnet krigen for dere dersom dere hadde gitt landet nok panservogner, artilleri og fly», sier Bondarev. «Men når Vesten ikke vil at Putin skal tape, er alle konferanser som den i München forgjeves. Dette er ikke en krig om land, om Donbas. Dette er en verdenskrig, for Putin vil endre verdensordenen. Hver dag får Europa nye vekkere. Men det våkner ikke.»
