Kjære Vagant-leser,
bly, aske, stein, halmstrå. Disse er blant materialene Anselm Kiefer har brukt i kunstverkene sine. For mange nordmenn har bokhylla av bly kalt The High Priestess / Zweistromland (1985–1989) vært en monumental inngang til kunstnerskapet. Verket, som har befunnet seg i Astrup Fearnley Museet i Oslo siden åpningen i 1993, er bemerkelsesverdig gjennom både uttrykkskraft og tyngde. Det veier rundt 25 tonn.
Den unge poeten og studenten Øyvind Berg fulgte kunstnerskapet tett gjennom 1980-årene, da maleriet fortsatt var Kiefers hovedsakelige uttrykksform. Nå er Berg 66 og reiste nylig til Amsterdam for å se utstillingen Sag mir wo die Blumen sind. Amsterdam-besøket har det blitt en inntrykksmettet anmeldelse ut av. En rød tråd i anmeldelsen er, ikke overraskende, Kiefers mange henspillinger på Paul Celans dikt, som Berg har gjendiktet i flere utvalg.
Denne uka markeres 80-årsdagen for avslutningen av andre verdenskrig i Europa. I Berlin, der den tyske overgivelsen ble signert 8. mai 1945 etter Den røde armés inntog, ble det i år utstedt forbud mot å bære sovjetiske flagg og symboler under minnearrangementene. Til den tyske riksdagens minneseremoni i dag var ingen russiske representanter invitert, for første gang ved denne typen tilstelninger.
Hva dette skyldtes, kan man lese om i en kommentar vi har oversatt av den ukrainsk-tyske journalisten Nikolai Klimeniouk, som gir eksempler på hvordan Putin omfortolker historien og gjør Moskvas offisielle fortellinger til politiske våpen.
Klimeniouk kritiserer dessuten kollegers utsagn om at tyske myndigheter forsøker å «frata østtyskerne det felles minnet med Russland». Hans dom er klar: «Slike påstander viser den sovjetiske indoktrineringens ettervirkninger i det tidligere Øst-Tyskland, den samtidige propagandaens gjennomslag – og den store mangelen på kunnskap blant enkelte tyske meningsdannere om hva Russland i dag faktisk er.»
For ti år siden var jeg denne datoen til stede på den sovjetiske æresgravlunden i Treptower Park i Berlin, og så da hvordan annekteringen av Krym og hendelsene i Øst-Ukraina ble feiret av feststemte russisktalende. Utpå ettermiddagen ruset medlemmer av motorsykkelgjengen Nattulvene østover Pusjkinallé; «novorussiske» flagg vaiet. Denne opplevelsen ble beskrevet i lederartikkelen til Vagant 2/2022, et temanummer om forfattere i krig. Dessverre har ikke nummeret blitt mindre aktuelt på de tre årene som har gått.
For en måned siden publiserte vi et intervju med den ukrainske forfatteren Serhij Zjadan, som har meldt seg til militærtjeneste. Han uttalte: «Det fatale er at verden – uansett hva man definerer den som – nå ser ut til å mene at rettferdigheten er relativ og kan være gjenstand for forhandlinger. Men går vi tilbake til dette vendepunktet, da Russland ga blanke i alle lover og regler i 2014, ser vi at det vesentlige fortsatt er det samme: Vi forsvarer vår rett til å eksistere, vi påberoper oss fortsatt lov og rett, og vi snakker fortsatt om rettferdighet. De siste tre årene har vi imidlertid måttet betale en svært høy pris.»
Zjadan mottok i 2022 De tyske bokhandlernes fredspris. Takketalen hans ble oversatt for Vagant av Ingunn Lunde, professor i russisk ved Universitetet i Bergen, og kan nå leses på nett.
*
Verdensordenen som er blitt bygget opp siden andre verdenskrig, smuldrer i disse dager opp foran øynene på oss. I en bisarr historisk vending later det til at administrasjonen i USA har bestemt seg for selv å oppløse etterkrigstidens Pax Americana. I en slik situasjon, skriver Mats O. Svensson i en kommentar, er det verdt å plukke opp den tyske filosofen Peter Sloterdijks fjorårsutgivelse om Europa, Der Kontinent ohne Eigenschaften (Kontinentet uten egenskaper).
Sloterdijk tar til orde mot det han mener er den europeiske likegyldigheten overfor kontinentets egen historie og egne idealer; han hevder at Europa for lenge har befunnet seg på «ferie». Når bakgårdspolitikken er tilbake og stadig flere statsoverhoder søker å bli del av autoritarianismens nye akse, finnes neppe andre alternativer for europeerne enn å utvikle en sterkere selvbevissthet, hevder Sloterdijk.
Boka består av en serie forelesninger han holdt ved Collège de France i Paris våren 2024. President Emmanuel Macron var blant tilhørerne. Svensson skriver at Macron skal ha satt pris på det han hørte, «eftersom Sloterdijks uppmaning till europeiskt självförtroende påminner om något den franske presidenten länge predikat. Mycket av det som Macron i motvind har argumenterat för, hör man nu i en rad europeiska huvudstäder.»
Hva er så kildene Europa kan trekke på for fornyet selvtillit og handlekraft?
Sloterdijk svarer: universitetene, dannelseskulturen, kunsten, idealet om nytenkning, dyrkingen av det individuelle talent. Andre vil legge vekt på rett og rettferdighet, som Zjadan, eller sivilsamfunn og demokratisk kultur. Mange av disse størrelsene kan oppsummeres med mer abstrakte begreper som individets frihet og ukrenkelighet, kombinert med tro på sterke kollektive institusjoner.
Uansett hvordan man formulerer begrunnelsen: Tiden for å forsvare Europa er ikke etter sommerferien eller om fem år, men nå. Forsvaret skjer ikke minst gjennom at vi besinner oss på hva kontinentet på sitt beste har stått for, og på hvordan man kan unngå å gjenta fortidens feiltrinn.
God lesning!
Audun Lindholm
Ansvarlig redaktør, Vagant
PS Andre verdenskrig tok slutt i Europa 8. mai 1945 , men fortsatte i Asia frem til Japan kapitulerte 15. august samme år, etter at USA hadde sluppet atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Om dette og mange andre japanske emner kan man lese i Vagant 1/2025, som det har trukket ut å få ferdig, men som vi er rimelig sikre på at blir verdt ventetiden. Nummeret går i trykken i neste uke. Tegn abonnement her for å få det i posten!
PPS Vagants tidligere medredaktør Ida Lødemel Tvedt ble i går kveld tildelt Sjur Holsens minnepris på Nordiske Mediedager 2025. Begrunnelsen og takketalen kan man se i denne videoen fra rundt 41:00. Den nåværende redaksjonen gratulerer! Noen av Idas Vagant-tekster kan leses her – og flere i essaysamlingen Mariannegropen (2019).
Jevnlig sender Vagant ut et nyhetsbrev med lenker til saker på nettsiden og informasjon om relevante arrangementer. Vil du holde deg oppdatert?
Her kan du abonnere på nyhetsbrevet og få tilgang til tidligere nyhetsbrev.
