Han møtte Che Guevara og ble i Kongo dømt til døden ved skyting – eller kanskje ikke? En ny biografi lager riper i reporterlegenden Ryszard Kapuścińskis image – og har utløst en heftig debatt i hjemlandet Polen.
Der Spiegel, 28. februar 2010
Forlaget Welt des Buches hadde ikke engang sendt ut anmeldereksemplarene da det var åpenbart: Denne boken blir en bestselger. Selv om Kapuściński non-fiction ikke kommer i bokhandlene før 3. mars, har debatten rast på kultursidene i flere uker allerede: Noen skriver at bare «hyener» forgriper seg på en død manns livsverk slik biografiens forfatter, Artur Domosławski, gjør. Andre mener at denne boken er den første til å vise oss mennesket bak legenden Kapuściński.
På 70- og 80-tallet opparbeidet Kapuściński seg et verdensry med sine reportasjer fra Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika. I Tyskland er disse blitt kjent: Afrikanisches Fieber (norsk utgave: Ibenholt), reportasjer fra det svarte kontinent; Schah-in-Schah(norsk utgave: Sjahen), en beretning fra Iran like før den islamske revolusjonen; ogFußballkrieg (norsk utgave: Fotballkrigen) med beretninger fra den tredje verden.
Artur Domosławski, selv journalist i Warszawa-avisen Gazeta Wyborcza, er en gammel venn av Kapuściński: «Han ringte ofte og sa: Artur, stikk innom, la oss ta en prat.» Ennå i dag kaller Domosławski Kapuściński kjærlig for «Richi» og seg selv en av hans «beundrere».
Smurte tykkere på
Desto mer forunderlig er det at han har klart å gjøre denne biografien til alt annet enn en helgenkrønike. I tre år har Domosławski gjort research, besøkt venner, bekjente og fiender av Kapuściński. Han har fått tråle privatarkivet i leiligheten i Warszawa og kommet til slutningen: Ikke sjelden var Kapuściński snarere litterat enn journalist. Ikke alltid var Kapuściński så nær de hendelsene han beskriver i sine artikler, som han gav skinn av, og i mange tilfeller smurte han tykkere på.
For eksempel dokumenterer Domosławski at Kapuściński ikke kjente Che Guevara og ikke kan ha truffet den kongolesiske opprøreren Patrice Lumumba. Men blurbene på bøkene hans hevder det, og artiklene hans gir også uttrykk for det. En episode hvor Kapuściński skal ha blitt dømt til døden ved skyting i Kongo, skal også være «overdreven».
«Naturligvis har han bevisst flikket på sin legendestatus,» sier Domosławski, men: «Kapuściński var kunstner, han eksperimenterte. Han tøyet reportasjejournalistikkens grenser langt inn på litteraturens område.»
For flere polakker virker dette som dårlige nyheter – noe som forklarer den kraftige reaksjonen på boken. Mange regner Kapuściński som det lille, fattige folkets stemme i skyggen av Sovjetunionen. Med Kapuściński var det en polakk som kommenterte verdensbegivenhetene på en tid da landet forøvrig knapt ble hørt i verden.
Doven Stasi-informant?
Kraków-forlaget Znak trakk seg og nektet å utgi Kapuściński non-fiction etter at konsulenter hadde studert manuskriptet. Kapuścińskis enke, Alicja, som Domosławski har kjent i mange år, og som også innvilget ham tilgang til mesterens arkiv, forsøkte sogar å gå rettens vei for å få boken stoppet.
Kanskje tok hun anstøt av at boken også inneholder morsomme fortellinger fra reporterens privatliv. Det svært vanskelige forholdet til datteren blir belyst, og damehistoriene er heller ikke utelatt.
Også passasjen om Kapuścińskis involvering i Stasi utløste heftige diskusjoner. Det har vært kjent en stund at globetrotteren var registrert hos den polske sikkerhetstjenesten. Imidlertid er Domosławski sikker på at Kapuściński snarere var en doven informant: «Han skadet ingen.»
Men det veier enda tyngre at reporteren hadde spredt en historie om at faren hans, en offiser i den polske hæren, med nød og neppe klarte å flykte fra en fangetransport som skulle føre ham til Katyn og i den visse død. I denne landsbyen i nærheten av Smolensk myrdet Stalins sikkerhetstjeneste mer enn 20 000 polske militære, geistlige, intellektuelle og ingeniører.
Domosławski fant ut at Kapuścińskis far aldri var havnet i sovjetisk fangenskap. Med denne historien ville vel reporteren skaffe seg en mer patriotisk familiehistorie.
Hva ville Kapuściński i dag ha sagt til biografien som hans venn har ført i pennen? «Han ville ikke vært særlig fornøyd.»
Oversatt fra tysk av Stian M. Landgaard
