Vagant har fått en stor oppgave i fanget: Å videreføre tradisjonen fra vår kjære konkurrent og kollega Vinduet. Etter en tids samtaler med Gyldendal Norsk Forlag AS om de to tidsskriftenes fremtid, har vi kommet frem til at Vinduet og Vagant går sammen i et konsolidert tidsskrift, som vil fortsette under Vagants navn og med Vagant AS som utgiver, mens Gyldendal forplikter seg til å støtte det konsoliderte tidsskriftet fremover.
Det er ingen hemmelighet at å drive tidsskrift i det tynt befolkede Norge krever en urokkelig tro på oppgavens viktighet. Vagant, grunnlagt 1988, eksisterer på grunn av en slik tro – kall den gjerne naivitet. Gyldendal har, idet de har satt av økonomiske ressurser og engasjert en rekke dyktige redaktører, skjøttet en tilsvarende oppgave siden 1947. Vinduet har vært landets lengstlevende «rene» litteraturtidsskrift.
En ny mediesituasjon – ja, en ny oppmerksomhetssituasjon – har gjort at vi, hver på vår kant, har tenkt så det knaker på hvordan man skal kunne virkeliggjøre store ambisjoner med tross alt svært begrensede ressurser; begge tidsskrifter har hatt kun én ansatt redaktør (Vagant på deltid). Da vi for noen måneder siden begynte å snakke sammen, var svaret snart opplagt. Tidsskriftenes ressurser burde forenes.
Forut for denne erkjennelsen finnes en felles erfaring: Norske kulturtidsskrifter har lenge gått på lavbluss og strevd med å få driften til å gå rundt. De offentlige tilskuddene som håndteres av Kulturrådets fagområde Tidsskrift og kritikk, deles på mange aktører og gir hvert enkelt tidsskrift kun svært begrenset armslag. De samme skribentene går på rundgang, men får aldri forpliktende publiseringsavtaler – det har ingen av redaktørene råd til. Under slike omstendigheter gir det stadig mindre mening å kjempe hver for seg og til dels mot hverandre. I stedet bør kreftene samles og settes inn der det kreves.
Vinduet har siden høsten 2021 vært utgitt som et rent nettidsskrift. Vagant har fortsatt å utgi papirutgaver, men har slitt med regelmessigheten i utgivelsene, ikke minst forårsaket av trange økonomiske rammer (og de menneskelige konsekvensene økonomiske bekymringer medfører). Situasjonen har vært utilfredsstillende både for redaksjonene og leserne.
Fremtidens litteraturtidsskrift
Tanken bak sammenslåingen av de to tidsskriftene er å sikre et litterært tidsskrift med gjennomgående høy kvalitet, og samtidig gjøre dette tidsskriftet langt mer robust. Givende omtaler av nye bøker og grunnleggende diskusjoner om litteratur kommer ikke av seg selv, men må pleies omhyggelig i grundig redigerte medier med tilstrekkelige ressurser. Samtidig kan ikke bøker omtales som en spesialinteresse: En god kritiker kommer ikke utenom refleksjoner over kultur og samtid.
Å slå sammen tidsskriftene Vagant og Vinduet er dermed både en logisk løsning og en fremtidsrettet handling. Målet er å komme med hyppige, betydelige bidrag til den norske og den nordiske offentligheten. Det nygamle tidsskriftet skal utgis under navnet Vagant, og utkomme både i papirform og på nettet.
Essayistiske undersøkelser av tematiske tyngdepunkter vil fortsatt utgjøre grunnlaget for papirutgaven, mens nettutgaven legger større vekt på aktuell kritikk, samtidsdebatt og kulturjournalistikk. Sammenslåingen vil styrke regelmessigheten i de fysiske utgivelsene, og samtidig øke publiseringshyppigheten på Vagant.no.
En grunnleggende forutsetning for det hele er å opprettholde den språklige og redaksjonelle kvaliteten Vagant-redaksjonen alltid har strebet etter. Gyldendal har gitt oss garantier om økonomiske bidrag flere år fremover – dette vil gjøre arbeidet mulig å gjennomføre. Forhåpentligvis følger andre støttegivere etter.
Videreføring av en tradisjon
Tidsskriftet Vinduet ble grunnlagt av Nic. Stang i 1947. Å lese listen over redaktører er som å bevitne norsk litteraturhistorie in the making: Her finner vi navn som Johan Borgen, Brikt Jensen, Jan Erik Vold, Knut Faldbakken, Jan Kjærstad, Merete Morken Andersen, Nikolaj Frobenius, John Erik Riley og Priya Bains, for bare å nevne et lite utvalg.
Å ta vare på den verdensvendte åpenheten Vinduet står for, er en stor oppgave og et stort ansvar – som Vagant nå overtar. Litteraturen vil fremdeles stå i sentrum. Samtidig omfatter en litterær offentlighet langt mer enn «tekster om litteratur», slik Vinduets grunnlegger Nic. Stang fremhevet allerede i den første lederen av tidsskriftet:
Grensene mellom kunstartene er aldri klare. De samme tendenser og beslektede problemstillinger gjør seg gjeldende på alle områder. Ingen retning har noen gang vært utelukkende «litterær».
Denne tankegangen er fullt og helt i tråd med Vagants redaksjonelle grunnsyn per i dag og vil også i fremtiden være utgangspunktet for hva leserne tilbys.
I lederartikkelen i Vinduet 1/1947 vekta Nic. Stang ellers behovet for uavhengighet: «Redaksjonen har sin fulle og uavkortede frihet og uavhengighet, går ikke noens ærend og akter ikke å tjene noen gruppes særinteresser.» Også dette idealet vil fremdeles stå i høysetet hos Vagant når Vinduets tradisjon skal videreføres. Det følger ingen føringer med Gyldendals støtte, utover at vi skal fortsette å være Vagant – og Vinduet – i ett! Å lykkes med en slik ambisjon blir i alle fall litt lettere med en viss økonomi i bunn.
Det er med ærefrykt og skapertrang Vagant går i gang med denne nye oppgaven. Med magen full av sommerfugler og hodet fullt av ideer håper vi på lesernes interesse og støtte fremover. Skal vi fortsatt ha en sterk offentlig samtale om litteratur i Norge, utover sceneintervjuenes og avisanmeldelsenes flyktige perspektiver, trengs en bred innsats der både myndigheter, forlagsbransjen, redaksjonene og leserne bidrar. Vi skal gjøre vårt!
Redaksjonen
Les pressemeldingen om sammenslåingen her.
