ABC Artists’ Book Cooperative forener digitale medier og digitaltrykk i et hint om kunstnerbokas og selvpubliseringens muligheter.
Tidligere publisert i Vagant 1/2012.
Mishka Henners Astronomical er en nedskalert modell av Solsystemet, et tibinds bokverk med seks tusen sider mellom Sola og Pluto. Jeg sitter og ser kunstneren bla gjennom første bind i en videosnutt på Vimeo, og blir slått av at Asteroidebeltet, som jeg aldri før har ofret en tanke, er det eneste her med noen merkbar utstrekning.
En kvinne jeg snakket med en gang, fortalte om en episode fra da hun var liten: Moren hennes hadde tatt et garnnøste, begynt å vikle det ut, lagt tråden etter seg fra rom til rom rundt i hele huset til hun sto med enden, og sagt «så lenge har jorda vært til». Hun klippet av en knapp fingernegllengde på tampen, «og så lenge har det vært mennesker på jorda». Billedliggjøringen gir, om ikke en klar forståelse, så i alle fall en begynnende erkjennelse av forhold som ligger utenfor vår sanseevne. Etter Asteroidebeltet, i bind 2, kommer Jupiter, mot slutten av tredje bind får vi se Saturn, deretter er det svart gjennom nesten 1500 sider før Uranus viser seg.
Henners bokverk dukket opp på bloggen til ABC Artists’ Book Cooperative, hvor den britiske kunstneren er blant de 25 medlemmene. Astronomical er ikke typisk for prosjektene som legges ut her, det stikker seg heller ut som noe litt fremmed. Det er også et av arbeidene som sterkest insisterer på boka som fysisk objekt. Handlingen å bla seg gjennom side etter side med svart – eller i alle fall det at man kan forestille seg muligheten for å gjøre det – lar seg ikke uten videre oversette til for eksempel scrolling nedover en nettside som viser de samme størrelsesforholdene. Avstandene blir først påtrengende i bunkene med ark; verket er ingenting uten det konkrete og hverdagslige formatet det tar bolig i.
De siste årenes teknologiske utvikling har ført til en rekke nye fenomener, og dette er blant mine favoritter: Her sitter jeg og betoner nødvendigheten av bokverkets fysiske eksistens, etter selv bare å ha sett det gjengitt som digitale bilder.
ABC skiller seg ut i mengden av bokforkjempere, bokkunstnere og småforlag man kan finne på nettet. Den selvpubliserte kunstnerboka er en veletablert form, men den distribueres gjerne som et sideprodukt til kunstnerens øvrige produksjon, eller den finner veien inn i et større eller mindre forlag. Innenfor ABCs rammer er boka primærformen, og forlaget eller galleriet er erstattet av en felles plattform. Et av kriteriene for å kunne bli tatt opp i kollektivet, er at man ikke distribuerer bokverkene sine gjennom etablerte kanaler. De som har blitt valgt inn som medlemmer står fritt til å presentere det de måtte ønske av bokprosjekter på ABC-bloggen, og nettverket skilter med ikke å ha noen felles agenda. Det som overrasker når man tar en grundigere kikk på ABC, er at grupperingen fremstår som en fanebærer for print-on-demand (pod), og at medlemmene i de fleste tilfellene produserer bøkene gjennom nettjenesten blurb. Mange profesjonelle aktører regner ikke pod som et seriøst alternativ overhodet – det tradisjonelle offsettrykket har fortsatt en overlegen kvalitet som særlig designverdenen sverger til. blurb har dessuten begrensede muligheter for valg av bokformater og papirkvaliteter, noe som passer dårlig om man lager bøker selv nettopp for å kunne velge fritt.
ABC-kunstnerne følger gjerne pod-logikken fullt ut og tilbyr bøkene i ubegrenset opplag fremfor å betone kunstnerbokas eksklusivitet. For Astronomical gir dette en tilleggsverdi. At verket ikke er begrenset til én original – og heller ikke er utgitt i et på forhånd gitt antall – men i utgangspunktet lages til den som ber om å få kjøpe det, er et grep som tilskriver den enkelte kjøperen stor betydning. Dette blir meningsfylt inntil det sentimentale når man tenker over bokas kosmiske innhold. For mange andre prosjekter av ABC-tilknyttede kunstnere later opplagsformelen til å ha større praktisk enn konseptuell betydning. Men det praktiske og det idémessige er likevel tett forbundet, og selve produksjonsmetoden ser ut til å generere en verden av metaprosjekter i abcs raskt voksende katalog. Ta for eksempel Jean Kellers The Black Book, ei bok på det største antall sider blurb tilbyr, printet med maksimal mengde blekk på hver side, for dermed å gi kunstneren (og i sin tur kjøperen) best mulig valuta for pengene. Printerblekk er blant de dyreste væskene man får kjøpt til hverdagsbruk. Men banal som industrien er i kvantitetsutregningen, tas det betalt per printede side når det er snakk om et ferdig produkt, og dermed er det mulig å «lure» systemet med en kuriositet som Kellers verk.
Man kommer ikke utenom å se ABC i seg selv som et metaprosjekt som dreier seg om å utforske selvpubliseringen. Produksjonsmetoden muliggjør en vanvittig publiseringsfrekvens, ta for eksempel en kikk på ABC-grunnlegger Andreas Schmidts over femti bokprosjekter fra de siste årene, eller Wil van Iersels prosjekt Every Day A New Book. Ikke alle ABC-bøkene ville komme like godt ut av det om de ble vurdert løsrevet fra denne konteksten, men sett samlet gir de inntrykk av en voldsom energi og fremdrift.
Det er noe med å holde en bok, sier man gjerne, å kjenne papirets stofflighet, trykksverten, å kunne snu og vende på den, sette seg dypt ned i en sofa med den. Det er ikke lenger noen (som ikke er følelsesmessig avstumpet) som tror at boka vil forsvinne, i alle fall ikke før om mange, mange nanometer på garnnøsteskalaen. Men abc-verkene befinner seg unektelig i et limbo. De presenteres som ferdige bøker, og et flertall av dem tilbys i ubegrensede opplag. Samtidig kan man lett gjette seg til at mange av dem finnes kun i ett eksemplar, at det kanskje ikke vil bli laget flere – og at det heller aldri var planen. Den fysiske eksistensen er bare reell så snart noen bestiller boka, får den produsert og tilsendt. Inntil da er bokas idé og forestillingen om dens materialitet det sentrale, og for de fleste av oss er det av stor verdi i seg selv. Hva slags underlig markedslek er dette?
