Det skyldtes muligens regnværet at Tor Åge og jeg var en smule nedtrykte. Skydekket så bare ut til å bli mørkere, vannet ble bare våtere og det var så hustrig at vi måtte trekke oss innendørs, og sette oss i de stoppede stolene som sto til høyre for inngangsdøren. Vi sank ned i møbelputene, våte på føttene, men ellers forholdsvis tørre, og fant ut at selv om det var hustrig, var det ikke så hustrig at vi ikke klarte en duggfrisk og et rundstykke med gulost. Noe skulle vi holde oss fast i mens vi satt der.
Etter at varene hadde blitt levert, tok Tor Åge en stor slurk før han satte glasset fra seg med et bestemt smell og spurte om jeg trodde at vi var blitt ordfattigere i Norge? Jeg tror jeg svarte med å stille et nytt spørsmål, akkurat som om jeg skulle vært en hvilken som helst trønder, og lurte på hva han mente med det?
«Bare det at jeg kan så mange ord som ingen forstår lenger, som for eksempel dugurd som er akkurat det vi spiser og drikker nå, det andre måltidet på dagen. Det er da et mye hyggeligere ord enn lønsj. Smaker maten liksom bedre bare vi gir måltidet en engelsk tittel?»
«Spiseplikt», svarte jeg, «der har du et ord dagens unge ikke skjønner bæret av.»
«Ja, det ville blitt et lurveleven om spiseplikten ble innført igjen.»
«Kun en grobian ville foreslått det.»
«… og kjørt børstraktor i jappetiden.»
«Og tenk på oss forfattere, vi er bare en finere form for kontorister, som husker rekvisita som syvende sans, sjekkhefte, overhead og hullforsterkere. Hullforsterkere er nok et av mine favorittord, å forsterke noe som ikke er der. Godt gjort.»
«Det er greit at den gamle teknologien blir utryddet fordi den nye er alltid, eller nesten alltid, bedre, men vi trenger ikke utrydde ordene av den grunn? Vi må kunne bruke ordet flottenfeier til noe fremdeles? Eller?»
«Joa, det er bare surpomper som mener noe annet.»
«Eller som mener at norsk er godt nok. Du og jeg, vi er to surpomper i så måte. Hvorfor si drosje når vi kan si taxi? Eller hvorfor bruke etterbarberingsvann når vi kan si after shave? Eller hvorfor dongeribukse når vi har det gammelnorske jeans?» stønnet Tor Åge.
«Hva med pausefisk? En sunnere form for ventepølse?»
«Er vi i ferd med å bli for gamle?» spurte Tor Åge.
«Klart vi er, men alle andre er også i ferd med å bli eldre, de har bare ikke oppdaget det ennå.»
Tor Åge tok en slurk av den duggfriske.
«Nevn et ord som aldri kommer tilbake?», sa han.
«Halvtredje», svarte jeg, temmelig sikker på at Tor Åge ikke hadde vært borti halvtredje. Det var så vidt jeg hadde hørt det selv, men det var bare fordi jeg hadde skrevet en artikkel om danske tall til Store norske leksikon.
«Halvtredje? Det har jeg aldri hørt før?»
«Så skulle jeg klare å sette deg fast? Hvem hadde trodd det? Halvtredje er to og en halv på samme måte som halvannen er en og en halv. Videre har vi halvfjerde og halvfemte som altså er tre og en halv og fire og en halv. Alle sammen utryddet sammen med drontefuglen.»
Tor Åge nikket.
«Kanskje det snart ikke er bruk for oss forfattere lenger, heller? At vi blir like utdaterte som hullforsterkerne? Hva vil hindre forlagene i å bruke kunstig intelligens til å skrive bøker? Redaktører blir handlingsrissere som instruerer skriverobotene. Det er bare å bestille en sånn eller slik handling der hovedpersonen er sånn eller slik, og før noen vet ordet av det eller har rukket å tisse, så er romanen ferdig skrevet. Ingen grinete eller vrang forfatter som må overtales til å gå flere runder, bare en dumsnill robot som gjør akkurat det den får beskjed om å gjøre og som verken skal ha lunsj, tissepause eller hagefest. Dessuten slipper forlaget å betale royalty. Det er bare oppsider for forlaget», sa Tor Åge.
«Og så kan forfatterne få kunstnernavn sånn som musikere», sa jeg. «Ungawa kan bli ungdomsforfatternes svar på Eminem, og Bullshit Johnsen kan bli …»
Tor Åge stoppet meg.
«Jeg holder det ikke ut. Det verste er at folk flest ikke kommer til å bry seg. Tre hundre millioner fluer kan ikke ta feil, spis Big Brother.»
«Det er over hundre realityprogrammer, bare i Norge», poengterte jeg og banket pekefingeren i bordet.
«Vi trenger mer duggfrisk», sa Tor Åge.
