Japan er det eneste landet som har opplevd atombombens ødeleggende konsekvenser: I august 2025 er det 80 år siden United States Army Air Forces slapp atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Etter keiserens kapitulasjon og avslutningen av andre verdenskrig gjennomgikk landet, som hadde vært blant aksemaktene sammen med Italia og Tyskland, en demilitarisering og demokratisering. I tiårene før årtusenskiftet fremsto Japan som noe helt annet: en pionér innen globalisert futurisme. Styresmaktene hadde skjønt at landets ungdoms- og undergrunnskulturer – manga, anime, videospill, mote – kunne nyttiggjøres som en form for internasjonal «myk makt». Det demokratiske Japan er ofte blitt løftet frem som et foregangsland i Asia.
Dette temanummeret spør hvordan det står til med Japan i 2025, når USA trekker seg unna og Kina styrker seg, og hva som preger Vestens og nordmenns blikk på japansk litteratur og populærkultur.
I tillegg inneholder nummeret 40 sider bokanmeldelser, to debattinnlegg og faste spalter. I splitter ny design!
Utgaven kan kjøpes her. Abonner på Vagant her.
Innhold
Forord
Eksponert: Olme, kuraterte beist
Zoologiske hager er perfekte miljøer for å fotografere rådville mennesker.
Eivind Senneset
Sol: Om Margareth Cavendish
Med pennen som våpen presenterte Margaret Cavendish seg som eneveldig herskerinne i sin utopiske verden.
Henriette Kolle-Bjørnstad
Skogens mørke Uro
Essays og fotografier
Ole Robert Sunde og Arne Svalastog
Dossier: Japan
Der Japan begynner
I 1963 utkom den første oversettelsen til norsk av en japansk etterkrigsroman. Interessen for japanske fortellinger i Norge har vedvart siden.
Daniel Ginsby
Møte mellom morsmål
Anne Lande Peters omset mellom norsk og japansk – og mellom japansk og norsk.
Bob Rust
Sand som faller over sand som har falt
Japans mest Instagram-vennlige kunstkollektiv flyr høyt og lover mye. Hva finnes bak de forføreriske lysene?
Bjørn Vatne
Nabokrangelen
En større krig kan bryte ut i Øst-Asia. Et godt forhold mellom Kina og Japan er avgjørende for å sikre freden.
Christian Kjelstrup
Hatter – Parakitter – Kveldsmusikk
Fotografier og betraktninger fra Tokyo.
Emily Birgit Rust
Japanamerika
Den japanske populærkulturen er tett forbundet med USA – og den amerikanske med Japan.
Audun Lindholm
Klageberettigelse
En familietragedie gjorde Kenzaburō Ōe til sin generasjons samvittighet i Japan.
Bob Rust
Å spise i Tokyo
Japansk matkultur har stolte tradisjoner. I landets hovedstad skal det godt gjøres å spise feil.
Lars Ole Kristiansen
En japanreise mellom mingei og kawaii
Om folkekunsten mingei og supernuttede, masseproducerede kawaii.
Susanne Christensen
Leachs slægtstræ skyder nye grene
Kærlighedsaffæren med Japan i 1920’erne er i dag en global folkebevægelse, beretter keramikeren Matthew Foster.
Susanne Christensen
Alle ville lave japanske penselstrøg
Bernard Leach var Gud i 1970’erne, men han kan også læses ind i et kolonialistisk perspektiv, fortæller den norske keramiklegende Nina Malterud.
Susanne Christensen
*
Gresshoppene har ingen konge nr. 43
Bokanmeldelser
Hva veltalenhet kan få til
Om Thea Selliaas Thorsens oversettelse av Ovids Metamorfoser
Arild Linneberg
Kvinner i en by
Om Synne Øverland Knudsen: En skade og en gave
Saga Eline Jonsson Hoff
Tvang på automatikk
Om Johanne Rogndal: Instukid. Mine år på ungdomsavdelingen
Johanne Elster Hanson
Musik som stemningsmaskine
Om Liz Pelly: Mood Machine. The Rise of Spotify and the Costs of the Perfect Playlist
Susanne Christensen
Du sier potet, jeg sier potet
Om Trond Gram: Potetlandet – en fortelling om Norge
Svein Egil Hatlevik
Teatrets kronikør
Om Knut Ove Arntzen: Teater i bevegelse. Fra myter og tablå til moderne regikunst
Arild Linneberg
*
Kortlest
Kortanmeldelser
Debatt
Når høyreradikale leser Hamsun
Ytre høyre forsøker å annektere Hamsun. Hamsun-lesere i og utenfor akademia må spørre seg: Hvordan skal vi lese ham nå?
Anders M. Gullestad og Eirik Vassenden
Litteraturvitenskapen og edisjonsfilologien
Den norske edisjonsfilologiens kår er ikke så fattige som Espen Grønlie vil ha det til.
Giuliano D’Amico
