Ingen diktator har noensinne undervurdert litteraturens kraft, og ingen kritiker er så nidkjær som den som jobber for sensuren. Politiske bevegelser – fra frigjøringsfortropper til imperialistiske stater – kan ikke oppstå uten mobiliserende fortellinger. Alle nasjoner er resultatet av blodige tilblivelser, og noen gjennomgår fornyelser som henter metaforisk kraft fra historiene om deres emning. At en stats opphavsfortellinger kan brukes til å rettferdiggjøre hva som etter folkerettens begreper er en angrepskrig, har siden februar i år blitt demonstrert til skrekk og advarsel for resten av kloden. Vagant 2/2022, et temanummer om litteratur og krig, er blitt smidd i den heten vi alle føler, selv på avstand, fra Russlands invasjon av Ukraina. Nummeret spør hva krig egentlig er – og hva gjør forfatterne i krigen? Krigen er ikke bare krigshandlinger, militæroperasjoner, bomber og død. Krigen er også stillheten etterpå; den er beretningene som lever videre. Den er i våre dager dessuten hybrid krigføring av forskjellige slag, den allestedsnærværende «krigen mot terrorisme», cyber- og informasjonskrig, og i alt dette spiller språk og fortellinger en avgjørende rolle.
Leder
Notiser
‘Tis England, my boy!
Jez Butterworths Jerusalem settes opp for tredje gang.
Johanne Elster Hanson
Faste spalter
Eksponert
Vår og fred
Skiftende årstider minner om tidløst vanvidd.
Eivind Senneset
Flugtlinjer
Drømmemælken flyder mellem generationer
Længe var det pinligt at tale om gudinder frem for kyborger.
Susanne Christensen
Sporten
Sammen er vi gule
Er det fornuft eller flugt, når den desillusionerede fodboldfan vender hjem igen?
Kasper Lyngholm Larsen
Hovedsaker
Hver kvinde for sig selv
Alle kvindelige erfaringer er en samtale med forestillingen om konformitet, siger Rachel Cusk – med undtagelse af overgangsalderen.
Kristin Vego
Dossier: Forfattere i krig
Brev om krig og litteratur
Sigurd Tenningen, Christine Strandmose Toft og Andreas Vermehren Holm
»Vi måste återta luftherraväldet över språket«
En grupp litteraturvetare vill använda litteraturen för att förhindra krig. Hur går det till?
Mats O. Svensson
Poetisk mobilisering
I kriget mot Napoleon blev de unga stormiga männen uppfyllda av entusiasm för väpnad kamp.
Mats O. Svensson
Sanninga om krigen
Lev Tolstojs Sevastopolforteljingar blei skrivne frå krigens sentrum på Krim.
Kåre Johan Mor
Ezra Pounds verdenskrig
En av de største moderne poetene sa stolt om seg selv at han var an American gone totalitarian.
Espen Grønlie
Dit hvor fuglefjellet brenner
Hva var det med Nordahl Griegs krigslyrikk som gjorde ham til nasjonalskald?
Johanne Elster Hanson
Krumme rygger
I krigens siste år skrev Ebba Haslund noveller om natten, og gravde dem ned i Norgesglass utenfor hytta.
Ragnild Lome
Norske forfattere i krig
Et nytt forskningsprosjekt skal undersøke hvorfor poetene, romanforfatterne og dramatikerne handlet som de gjorde under Hitler-Tysklands okkupasjon av Norge.
Johanne Elster Hanson
Bumerangeffekter
Stadig nye spørsmål reises om fortellingene som har formet vår historiske selvforståelse. Når begynte egentlig kolonialiseringens kriger – og når de tok slutt?
Eirik Høyer Leivestad
Lesehesten Stalin
Geoffrey Roberts viser hvordan den sovjetiske diktatorens leseglede hverken førte til humanitet eller militær klokskap
Johanne Elster Hansson
Dikt fra Island
Jo Eggen
Litteraturen som en fortsättning på kriget med andra medel
Har kriget blivit en del av freden? I Johan Jönsons författarskap bemöts fredens skenbarhet av negativiteten som drivkraft.
Joni Hyvönen
Moskvas Ødipuskompleks
Den ukrainske forfatter Andrej Kurkov har lagt skønlitteraturen på hylden. For tiden rejser han rundt for at udbrede kendskabet til ukrainsk kultur og afsløre Putins løgne.
Christian Johannes Idskov
Bokanmeldelser
Kasper Lyngholm Larsen om Villads Andersen: København, udateret
Elise Winterthun om Birger Emanuelsen: Statsråden kommer
Ingeborg Miste Bergem om Merethe Lindstrøm: Vinterhest
Kasper Lyngholm Larsen om Cecilie Lind: Pigedyr
Arild Linneberg om Jon Arne Corell: Arbeidersklasssens poet Rudolf Nilsen. En biografisk fortelling. Bind 1. Oppvekst og ungdom, 1901–1923
Espen Grønlie om Alfred Fidjestøl: Mine kamper: Biografien om Drillo
Espen Grønlie om Jon Michelet: En folkets helt
Johanne Elster Hanson om
Markus Gaupås Johansen: Hva er humor?
Erle Marie Sørheim: Karikaturenes historie
Ola Sigurdson: Gudomliga komedier