2/2021: Skogen

2/2021

I skogene myldrer og kryr det, av trær og vekster, dyr og insekter, forskere og byråkrater, turister og aktivister, poeter og ravere, hogstmaskiner og brannmannskaper. Samtidens litteratur, billedkunst, film og musikk fylles av skog, mens skogbranner og flatehogst forårsaker politiske kamper. Vi går til skogen for å søke ro, men aner at den rommer det urgamle og ubønnhørlige.  Som både fysisk virkelighet og myte er og blir skogen –­ der alt henger sammen, men knapt noen forbindelser er synlige – et møtested for motstridende interesser og aktiviteter. Og kanskje er tekster om naturen ikke minst historier om våre egne redsler og lengsler, gleder og sorger? Årets andre nummer av Vagant er viet skogen, og inneholder i tillegg faste spalter og en fyldig avdeling bokanmeldelser.


Leder

Faste spalter
Skyssgrafikk
Fotografen noterer seg noen kjedelige kjensgjerninger om samferdselsfotografiet.
Eivind Senneset

Ilskan är en röd sjungande kraft
Kvinderne der lever et liv udenfor normerne, må have en egen evne til at overleve.
Susanne Christensen

Ønskemaskiner
Er Sonen et mirakel fra det ytre rom, eller har romvesener simpelthen tankeløst kastet fra seg søppel under et besøk, som om de hadde vært på gjennomreise og stanset for å ha en piknik ved veikanten?
Johan Harstad

Er «anon» en kvinne?
Av de 13 kvinnene som romandebuterte i Norge før 1870, skrev kun to under eget navn.
Kamilla Aslaksen

Dossier: Skogen
Som man dunker i en myra får man svar
Britt Karin Larsen har beskrevet drap og elendighet, dyp kjærlighet og hellige trær på Finnskogen. Nå leter hun etter eldgamle klopper og forlatte torp i skogbunnen.
Svein Egil Hatlevik

Ødekirken
For Selma Lagerlöf var det i krigsåret 1914 noe trøsterikt over tanken på at det skulle finnes en ødekirke i storskogen øst for Mårbacka.
Kari Løvaas

Terrenget tenker
Stiene tar valgene for den som går i skogen, det er bare å følge, la seg lede.
Katrine Heiberg

Kjære Kristin
Jørn H. Sværen

Der fugler ikke kan fly
Nedstigningen til de dødes land var en gang omgitt av skogens yrende liv.
Tore Engelsen Espedal

Skogen for bare trær
All skog på Røros skulle til gruvene – men allikevel ble det for lite.
Carl Joakim Gagnon

Skogsdöden i Harz
Den tyska romantikens hjärta håller på att gå hädan. Vad kommer efter?
Mats O. Svensson

Villnis
Daniela Danz (gjendiktet fra tysk av Henning Hagerup)

Alltid gröna, evigt levande
Genom den västerländska historien har skogslunden varit ett heligt område som när som helst riskerar att förvandlas till en plats av skräck.
Joni Hyvönen

Høvdingepladsens mørke magi
Maria Hesselagers debutroman iklæder vikingetiden gotiske gevandter og lader nornerne indvarsle ragnarok.
Kasper Lyngholm Larsen

Det grenseløse fastland
Hos Vigdis Stokkelien vokser utopien seg stor og mektig. Er det i en tørr og varm nåleskog status quo endelig vil morkne?
Ragnild Lome

Strobelyset over Dovreskogen
Hva skjer når musikken trenger inn i kroppen, og skogen viser sitt sanne ansikt?
Tore Engelsen Espedal

Hammaren i ljudskogen
Vad går det att höra inuti märgen av en tusen år gammal ek?
Joni Hyvönen

Flamenco under trærnes grønne tak
I de norske skogene lages det musikk som aldri før.
Audun Vinger

Jorddepotet
Andrea Pontoppidan

En helvetes årstid
Californias skoger brenner. Står snart hele verden i brann?
Anders Dunker

Gresshoppene har ingen konge (red. Jørn H. Sværen)

Elegi over en katt
Svein Jarvoll

Nå som far er død
Arve Kleiva

Bokanmeldelser

Johannes Grytnes om Tormod Haugland:
Om dyr og syn
Om søvn og mørke
Om livet på jorda

Erik Engblad om Monica Isakstuen:
Mine venner

Ine Lavik om Elin Cullhed:
Eufori

Joni Hyvönen om Lotta Lotass:
Nya dikter

Kasper Lyngholm Larsen om Svend Brinkmann:
Mit år med Gud

Johanne Elster Hanson om Patrick Radden Keefe:
Si ingenting

Europa

Vagant er et skandinavisk tidsskrift for kritikk og essayistikk. Tidsskriftet har litteratur som utgangspunkt, tar for seg alle kunstarter og rommer også idédebatt og kulturjournalistikk.

Redaksjonen utgir fire numre i året, i tillegg til ukentlige oppdateringer av nettsiden. Første nummer utkom i 1988. Siden 2017 utgir redaksjonen tidsskriftet på egen hånd. Vi oppfordrer alle lesere til å tegne abonnement på papirutgaven.

Vagant redigeres etter Redaktørplakaten, og er medlem i Eurozine og Norsk tidsskriftforening.