Vagantpodden episode 6 Språk, litteratur og kultur i Ukraina

Denne episoden av Vagantpodden tar for seg hvordan Ukrainas kulturelle diversitet kommer til uttrykk i litteraturen.

Veggdekorasjon på bibliotek i Kyiv.
Foto: Matt Salvatis / Flickr CC BY-NC-SA 2.0

Ukraina er hjem for mange forskjellige kulturer og språk. Hvordan viser dette seg i den ukrainske litteraturen? Det var temaet for en samtale mellom Ingunn Lunde, Bohdana Neborak og Uilleam Blacker, som fant sted i Bergen den 15. oktober 2025 under tittelen «Ukraine’s Cultural Diversity Through the Lens of Literature». Denne episoden av Vagantpodden er et opptak av samtalen, som foregikk på engelsk.

Deltakere:

  • Bohdana Neborak, journalist, redaktør og kurator bosatt i Kyiv; siden 26. november 2025 vise-kulturminister i Ukraina.
  • Uilleam Blacker, associate professor i ukrainsk og østeuropeisk kultur ved University College London og litterær oversetter fra ukrainsk.
  • Ingunn Lunde, professor ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen og litterær oversetter fra russisk og ukrainsk.

Lytt til episoden her:

Navn som nevnes i podkastepisoden:

Ivan Franko (1856–1916): ukrainsk forfatter, oversetter og politisk aktivist. Skrev på tysk, ukrainsk, polsk og russisk, oversatte fra flere andre språk.

Taras Sjevtsjenko (1814–1861): ukrainsk forfatter. Regnes som Ukrainas nasjonaldikter. Skrev på ukrainsk (poesi) og russisk (dagbok mm).

Jurij Andrukhovytsj: ukrainsk forfatter og oversetter. Skriver hovedsakelig på ukrainsk, oversetter hovedsakelig fra polsk og tysk. På norsk: Moskoviaden og Tolv ringer, begge oversatt av Dagfinn Foldøy.

Bruno Schulz (1892–1942): polsk-jødisk forfatter født i Drohobycz/Drohobytsj (i dag Ukraina). Skrev på polsk. På norsk: Kanelbutikkane og andre forteljingar, oversatt av Julia Wiedlocha.

The Ukrainians (Ukraїner): flerspråklig mediaprosjekt (startet 2016) som formidler om Ukrainas kulturelle og språklige mangfold (ukrainer.net).

MUR (Mystetskyj ukrajinskyj rukh): «Ukrainsk kunstbevegelse», organisasjon skapt av ukrainske forfattere og kunstnere i utlandet, delvis flyktninger og fordrevne under 2VK.

Ivan Lysiak Rudnytskyj (1919–1984): ukrainsk historiker og politisk tenker.

Vjatsjeslav Lypynskyj (1882–1931): ukrainsk historiker, aktivist og politisk tenker av polsk opprinnelse.

Oransjerevolusjonen (2004): protester i Ukraina etter valgfusk som førte til nyvalg og valgseier for Viktor Jusjtsjenko (president 2005–2010).

Oksana Zabuzjko: ukrainsk forfatter. Skriver hovedsakelig på ukrainsk. På norsk: Min lengste reise, essay, oversatt av Martin Paulsen, 2022, Museet for etterlatte hemmeligheter, oversatt av Marina Hobbel, 2024, Feltstudier i ukrainsk sex, oversatt av Dagfinn Foldøy, kommer i 2026. (Om Zabuzjko i Vagant.)

Majdanrevolusjonen, også kalt Euromajdan eller verdighetsrevolusjonen 2013–2014: Folkelig opprør i Ukraina etter at daværende president Viktor Janukovitsj avbrøt inngåelse av en assosiasjonsavtale med EU. Retningsvalg mot Europa og demokrati og bort fra Russlands innflytelsessfære.

Lesia Ukrajinka (Ukrainka) (1871–1913): ukrainsk forfatter (poesi, versepos, prosa, drama), særlig interessante er hennes modernistiske, feministiske skuespill, for eksempel Kassandra.

Olha Kobyljanska (1863–1942): ukrainsk forfatter og feminist, skrev på ukrainsk og tysk.

Sofija Andrukhovytsj: ukrainsk forfatter. På norsk: Amadoka 1–2, oversatt av Marina Hobbel (siste del kommer 2026).

Solomia Pavlytsjko (1958–1999): ukrainsk litteraturviter og oversetter, særlig kjent for sine arbeider om den ukrainske modernismen og for å introdusere feministisk teori i ukrainsk litteraturvitenskap.

Oles Uljanenko (1962–2010): ukrainsk forfatter, skrev en rekke romaner, de to mest kjente er Stalinka og Kvinnen i hans drømmer.

Aleida Assmann: tysk litteratur- og kulturviter.

Tanja Maljartschuk: ukrainsk forfatter bosatt i Østerrike. Skriver hovedsakelig prosa, best kjent for romanen Glemsel (2016), som bl.a. handler om Vjatsjeslav Lypynskij.

Kateryna Kalytko: ukrainsk forfatter og oversetter, skriver hovedsakelig lyrikk.

Olesia Jaremtsjuk: ukrainsk journalist og forfatter. Redaktør av boken Våre andre (Nasji insji) om nasjonale minoriteter i Ukraina, utgitt av Ukraïner/The Ukrainians.

Majk Johansen (1895–1937): ukrainsk forfatter og oversetter, representant for «Den henrettede renessansen». Hans mest kjente verk er romanen Den lærde doktor Leonardos reise til Sloboda Sveits, med sin fremtidige kjæreste, den vakre Alceste (1928).

Rory Finnin: professor i ukrainske studier ved Universitetet i Cambridge. Ga i 2022 ut boken The Blood of Others: Stalin’s Crimean Atrocity and the Poetics of Solidarity.

Anastasia Levkova: ukrainsk journalist, redaktør og forfatter. Ga i 2023 ut boken Za perekopom je zemlja (Det finnes et land bak Perekop [Perekopstredet]), en coming of age-bok om Krym som er blitt en bestseller i Ukraina.

Nariman Aliev: ukrainsk-krymtatarsk filmregissør, blant annet av filmen Hjem (Dodomu, 2019).

Krigen som endret Rondo: en barnebok av Romana Romanysjyn and Andrij Lesiv (art studio Agrafka – 2015)

Żanna Słoniowska: polsk journalist og forfatter av ukrainsk herkomst.

Katja Petrowskaja/Kateryna Petrovska: tyskspråklig forfatter av ukrainsk herkomst.

Olesya Khromeychuk: ukrainsk historiker og forfatter, leder av Ukrainian Institute London.

Viktoria Amelina (1986–2023): ukrainsk forfatter og menneskerettighetsaktivist. Drept av et russisk missil i 2023. Hennes dokumentarprosabok Looking at Women Looking at War (2025) ble publisert posthumt.

Oksana Maksymchuk: ukrainsk poet, skriver på ukrainsk og engelsk.

Myroslav Shkandrij: litteraturviter med ukrainsk bakgrunn, bosatt i Canada.

Vasyl Stus (1938–1985): ukrainsk poet og dissident. Representant for 60-tallsgenerasjonen. Tilbrakte til sammen 13 år i sovjetisk Gulag, der han også døde, og skrev dikt med eksistensielt innhold.

Ihor Kalynets (1939–2025): ukrainsk poet og dissident. Representant for 60-tallsgenerasjonen.

Taras Prokhasko: ukrainsk forfatter og journalist. Representant for «Stanislav-fenomenet» i ukrainsk litteratur.

Serhij Zjadan: ukrainsk forfatter, musiker og tjenestegjørende i Ukrainas forsvarsstyrker. På norsk: Mesopotamia, Anarchy in the UK og Internatet, oversatt av Dagfinn Foldøy. (Om Zjadan i Vagant.)

*

Mer informasjon om arrangementet finnes her.

En stor takk til Ingunn Lunde for å ha stilt rettighetene til disposisjon og utarbeidet navnelisten.


Glem ikke å følge Vagantpodden hos din foretrukne podkastleverandør, så blir du informert når det kommer nye episoder.

En oversikt over alle episoder av Vagantpodden finner du her.

Europa

Vagant er et skandinavisk tidsskrift for kritikk og essayistikk. Tidsskriftet har litteratur som utgangspunkt, tar for seg alle kunstarter og rommer også idédebatt og kulturjournalistikk.

Redaksjonen utgir fire numre i året, i tillegg til ukentlige oppdateringer av nettsiden. Første nummer utkom i 1988. Siden 2017 utgir redaksjonen tidsskriftet på egen hånd. Vi oppfordrer alle lesere til å tegne abonnement på papirutgaven.

Vagant redigeres etter Redaktørplakaten, og er medlem i Eurozine og Norsk tidsskriftforening.