«Peter Thiel er antikrist» Slavoj Žižek om kunstig intelligens

Den slovenske filosofen Slavoj Žižek, født i 1949, er kjent for å kombinere Jacques Lacans psyko­analytiske tenkning, marxistisk ideologikritikk og populær­kulturelle fenomener i spissede utlegninger av samtidens politikk og idédebatt. Dette intervjuet ble gjennomført som videosamtale fra arbeidsrommet i 77-åringens hjem i Ljubljana.

Slavoj Žižek, vil kunstig intelligens snart overgå oss i alt, og gjøre oss til slaver?

Jeg kan berolige deg. Vi mennesker er inkonsekvente vesener. Vi er for inkonsekvente til at KI noen gang fullt ut vil kunne forstå og styre intensjonene våre. Underbevisstheten vår er et bolverk som KI aldri vil overvinne.

Hvordan kan du være så sikker på det?

Fordi mennesket er et upålitelig og spaltet subjekt. Ta for eksempel religion. En venn av meg hevder at han er kristen. «Tror du virkelig at det labbet en illeluktende fyr rundt i Palestina for 2000 år siden, og at denne fyren var ingen ringere enn Gud?», spør jeg ham. Da trekker han på det. Nei, så langt vil han ikke gå. Er da vennen min troende eller ikke? Hvordan skal KI klare å forstå ham på en fornuftig måte? Og hva med folk som hardnakket hevder at de ikke tror på Gud, men begynner å be så snart de utsettes for en ulykke? Nei, hele menneskeheten er et eneste stort kaos. En KI-hjerne som vil tenke sammen med oss, kommer til å bli fullstendig gal.

I boken Hegel in A Wired Brain (2020) drøfter du hva et selskap som Elon Musks Neuralink – som har som mål å lage et apparat som forbinder menneskehjernen med programvare – kan gjøre med den menneskelige bevissthet.

Tech-guruene vil lure oss. Først viser de oss en krøpling i rullestol som ikke kan bøye en finger. Og så – hurra! – kan hen plutselig snakke med oss: «Jeg vil ha noe å drikke.» Alle jubler. Takk, o nye teknologi! Takk, Elon Musk! Men til syvende og sist er amerikanerne og kineserne selvsagt opptatt av noe helt annet: Kontrollen over tankene våre. Og det bekymrer meg. Hva vil det bety for vårt indre liv?

Ja, hva vil det bety?

Det vil etter hvert føre til at alle avvik og uregelmessigheter blir filtrert ut av menneskelig kommunikasjon. Tenk deg at vi to hadde vært et homofilt par. Det er et rent teoretisk scenario! Vi hadde altså begge vært homofile, og hjernene vår ville vært forbundet med kabler. Vi ville umiddelbart visst om begge vil ha sex eller ikke. Alt rundt, flørtingen og alt det andre, ville bare forsvunnet. Vi ville mistet en essensiell menneskelig erfaring. Tankene rundt sex er mye mer spennende enn sex i seg selv. Og uten disse tankene fungerer ikke engang selve sexen.

Er det ikke også et problem at KI forveksler skjønnhet med glatthet?

Hvorfor er Cindy Crawford så utrolig attraktiv? Fordi hun – i tillegg til et perfekt ansikt – har dette lille fødselsmerket ved overleppen. Men KI forstår ikke sånt. Den er for dum til det. KI vil alltid foretrekke Claudia Schiffer.

Friksjonen i språket

I essayet «Artificial idiocy» skriver du om faren for at folk tilpasser seg chatbots, at de tar boten på alvor. Nesten som om den var en far. En foregripende underkastelse. Jacques Lacan bruker begrepet «père-version».

Lacan advarte studentene som kastet seg inn i den seksuelle revolusjonen: Bare vent, snart kontrolleres dere av en mester som er enda mer pervers enn dere selv. I dag ser vi at han hadde rett. Donald Trump er et barn av sekstiåtternes seksuelle revolusjon. Han renner over av vulgaritet. Og så har vi en annen übervater, den kalde, hyperkorrekte KI-chatboten, som oppdrar oss til å bli kjedelige idioter.

Hva mener du med det?

«Ånden er en knokkel» lyder en setning hos Hegel. Det er selvfølgelig en absurd motsetning. Men nettopp det var Hegels poeng: Den motsigelsen vi opplever når vi leser den setningen, det er den som er selve ånden. Hegel var opptatt av negativitetens uendelige makt. En chatbot kan ikke vinne noen produktiv friksjon ut av slike setninger, i motsetning til oss mennesker. Og det er et faktum at en bot ikke kan banne, det er et kjempeproblem.

Hvorfor er det et problem?

Vi mennesker tenker med språket, men vi tenker også mot språket. Det kommer tydelig til uttrykk når vi banner. Idet vi banner, støter vi på en mental hindring. Vi klarer ikke å uttrykke oss. Men nettopp dette lille støtet, denne kampen med ordene, er kilden til originalitet. Det er det som skiller oss fra KI. Denne oppfatningen deler jeg forresten med en uventet forbundsfelle.

Med hvem?

Paven. Det er rart for meg å måtte innrømme det. Men det er dessverre knapt noen kloke venstreorienterte igjen som man kan alliere seg med. Leos encyklika om kunstig intelligens er virkelig verdt å lese. Kanskje er den litt for anstendig. Men han har rett i grunnholdningen sin, og han stiller noen kloke spørsmål. Også Leo snakker om at å støte på grenser, å kunne mislykkes, er noe som skiller oss fra KI. Begrensninger er produktive, fordi de åpner for en annen, for eksempel en åndelig dimensjon. Transcendente opplevelser er i det hele tatt bare mulig takket være begrensninger. Det vet selvfølgelig paven. Og han vet også hvor fienden befinner seg.

Hvor?

I Silicon Valley. De tre store utfordringene i vår tid heter klimakrise, KI-krise og krig. De som forstår dette og advarer mot det, blir straks angrepet av teknoføydalistene. Peter Thiel beskriver varslerne som Antikrists legionærer. For en ironi! Sannheten er selvfølgelig stikk motsatt: Det er Peter Thiel som er Antikrist. Thiel og hans følgesvenner øker sin egen rikdom, kobler seg av alt samfunnsansvar og prøver samtidig å vinne innflytelse i militær- og politiapparatene. Og nå har vi altså en teologisk duell mellom Thiel og paven, som man virkelig ikke kan beskylde for å være noe annet enn en ekte kristen. Thiel inviterte meg for øvrig til en debatt.

Tok du imot tilbudet?

Nei. Det ville ikke blitt noen meningsfull samtale.

«Kunstig intelligens er en geopolitisk fare.»

Mange frykter at KI-industrien er i ferd med å bli den største boblen i kapitalismens historie. Som marxist gleder du deg vel til det kommende krakket som barnet til juleaften?

Da måtte jeg fortsatt ha trodd på ideen om at borgerskapets sammenbrudd uunngåelig vil føre til en kommunistisk maktovertakelse. Men den troen har jeg dessverre mistet. Jeg frykter i stedet at et krakk bare vil utløse kaos. Jeg anbefaler derfor, som Walter Benjamin, å ta i bruk den historiske nødbremsen. Altså en revolusjon som ikke tar noen ny retning, men stanser en destruktiv utvikling.

Og hvem kan trekke i nødbremsen?

Europa kan klare det. Men da trenger EU en bedre ledelse. Unionen må bli mer konsekvent. Den må både respekteres og fryktes av sine medlemmer. Ja, akkurat nå trenger Europa litt diktatorisk styrke. En liten dose El Salvador. En konservatisme som kan få ting gjort.

Men hva med liberalismen? Og demokratiet? 

Jeg er fryktelig lei for det, men jeg deler ikke din nostalgi for den liberale flerpartistaten. Dens tid er forbi. Det er nå helt åpenbart at den er for langsom og ikke fungerer effektivt. Sorry! Det er alltid den samme leksa med de liberale: Først overkjøres de av historien, og så må man høre på jamringen deres. Min venn Peter Sloterdijk har en idé om at EU skal bli som Sveits. Altså en passiv observatør mens krigene raser rundt dem. Men det kan ikke EU tillate seg, ettersom de selv blir angrepet. Ikke misforstå meg: Jeg liker Sveits. Jeg synes det er herlig at ingen vet hvem som egentlig styrer landet, og at det likevel fungerer ganske bra.

Men?

Det er ingen modell for Europa. Å trekke inn hodet og håpe at ubehagelighetene går over: Det kommer ikke til å fungere. Kunstig intelligens, som vi har snakket om, er ikke bare en individuell, men også en geopolitisk fare. Selvsagt arbeider motstanderne våre med å sabotere den europeiske offentligheten ved hjelp av KI. Å forsvare seg mot og overleve dette er også avgjørende i filosofisk forstand.

Hva mener du?

Opplysning er en idé med dype europeiske røtter. «Jeg tenker, altså er jeg» – det er en genuint europeisk setning. Europeisk filosofi er fundamentalt forskjellig fra filosofien på andre kontinenter. Bare i Europa har tanken blitt fullstendig frigjort fra mystiske og biologiske innskrenkninger. Det er derfor jeg fortsatt er kartesianer, hegelianer og europeer.