Nyhetsblogg / Madame Nielsen varmt mottatt i Tyskland

Velkommen til Vagants langsomme nyhetsblogg, hvor vi rapporterer om stort og smått fra litteraturen, kulturen og ideenes verden.

Event status
Audun Lindholm
04/07/2024
14:05

Madame Nielsen varmt mottatt i Tyskland

Foto: The Nielsen Movement

Madame Nielsens virke er ofte blitt beskrevet som et Gesamtkunstwerk – nå også i den tyske ukeavisen Die Zeit

Kanskje er dette som å komme hjem: Claus Beck-Nielsen hadde på 1990-tallet flere roller ved tyske teatre, og det var fra Tyskland Claus Nielsen ankom Københavns Hovedbanegård med hukommelsestap i desember 2000, et forløp som ledet frem til den biografiske rekonstruksjonen Claus Beck-Nielsen (1963–2001) (2003).

I forrige uke ble Madame Nielsen så tildelt Wolfgang Koeppen-prisen for litteratur i Greifswald. Gratulasjonstalen ble holdt av forfatterkollega Christian Kracht, som også hadde lansert prisvinnerens kandidatur.

Mon om ikke de to har møttes gjennom sitt felles norske forlag Pelikanen? I alle fall har de ved flere anledninger opptrådt på samme festivaler i Norge, også før Madame Nielsens debutoversettelse til tysk i 2018. Da Kracht nylig besøkte København, var det Madame Nielsen som sceneintervjuet ham. Dessuten har hun oversatt Krachts roman Eurotrash (2021) til dansk.

Madame Nielsen er en erkekontinental skikkelse, gjennomtrukket av kunstnermytologi, og på Instagram-kontoen hennes kan man se at hun de siste par årene har opptrådt i flere tyske byer. Nå er verket Mine møder med de danske forfattere (2013) oversatt på forlaget Kiepenheuer & Witsch. Die Zeits Katharina Teutsch spør i første setning av sin anmeldelse: «Hvem i Tyskland interesserer seg for dansk litteraturhistorie?» Spørsmålet er retorisk; hun svarer at boken «også for de ikke-innviede er uhyrlig underholdende. I metafysisk forstand.»

I anmeldelsen, som er rik på sitater, kan tyske lesere lese ironisk-opphøyende omtaler av danske storheter som Peter Høeg, Ib Michael, Jens Christian Grøndahl og Klaus Rifbjerg – de to sistnevnte vil kanskje sette mindre pris på heretter å bli assosiert – for Die Zeits lesere – med henholdsvis hundeskitt og toalettpapirruller.

I Vagants arkiver kan man lese intervjuer med to av Nielsens inkarnasjoner: Susanne Christensens «Uafgørlighedszonen» fra 2004 og Ida Lødemel Tvedts «Skrøpelighetens teater» fra 2018. Man finner også Nielsens vurdering av Peter Handkes forfatterskap, en forfatter man hører mer enn et ekko av i et av sitatene Teutsch løfter frem: «Ich bin eine Öffnung ins Ungewisse» – «Jeg er en åpning til det uvisse.»

Audun Lindholm
29/06/2024
15:27

Arne Borge ny bokansvarlig i Morgenbladet

Morgenbladet

Denne uken ble det kjent at Arne Borge forlater sin stilling som redaktør i Gyldendal Norsk Forlags skjønnlitterære avdeling, og mot slutten av sommeren trer inn som bokansvarlig i Morgenbladet. Bernhard Ellefsen avanserer samtidig til stillingen som avisens kulturredaktør.

For fem år siden gjennomgikk Morgenbladet en krise, der de ansatte ble tilbudt sluttpakker og den indre misnøyen ble et offentlig diskusjonsemne. Siden den gangen har lykken snudd og strategiene virket: I november fikk avisen doblet sin pressestøtte fra 11,1 til 22,4 millioner kroner, og Borge omtaler den med selvfølge som «landets klart beste litteraturavis».

Arne Borge har tidligere blant annet vært redaktør i fanzinen Jeg!, deltaker i bloggkollektivet Politikk poetikk praksis, kritiker i Klassekampen og kulturredaktør i Vårt Land (2019–2021). I 2017 utga H//O//F diktsamlingen I stedet for blomster.

Han har også vært medredaktør i Vagant (2014–2017); i nettarkivet finnes 15 tekster med Borges signatur, den eldste fra 2009. Redaksjonen gratulerer ham og Litteratur-Norge og anbefaler essayet «Det kvite skuggane» (2015), om dronenes inntog i samtidslitteraturen, som også foreligger i engelsk oversettelse hos Eurozine.

Audun Lindholm
22/06/2024
08:03

Klassekampen kårer Norges viktigste intellektuelle

Klassekampen vil i løpet av sommeren nominere kandidater til en liste med landets ti viktigste offentlige intellektuelle, forteller de i dagens avis.

Kåringen er kalkert over Dagbladets tilsvarende stunt fra 2005. Som et fraspark til nominasjonsprosessen deltar noen av navnene fra den gangen i en samtale i avisens kulturseksjon om hva det vil si å være intellektuell i dag, og hvordan vilkårene for offentlig meningsdannelse har endret seg i løpet av de seneste 17 årene.

Unni Wikan spør hvordan man skal forholde seg til og gripe inn i «denne fragmenterte offentligheten av mange små offentligheter»? De tidligere selvsagte sentrene for offentlig opinionsdannelse er i dag svekket – talende nok er det ikke Dagbladet som tar et slikt initiativ i 2024.

I løpet av samtalen omtales podkaster og sosiale medier som nye arenaer for analyse og debatt, mens to andre store strukturelle endringer ikke omtales: Styrkingen av kulturavisene Klassekampen og Morgenbladet, og de digitale tidsskriftenes frembrytende rolle som arnesteder for kommentarer, kritikk og meningsbryting.

Siste ord er imidlertid neppe sagt. Dette tegner til å bli en klassisk sommerserie, og de mulige (mot-)perspektivene er legio. Med Kjartan Fløgstads formulering: «– Vi lever i en tid med harde ord og mange knyttnever. Men den intellektuelle er den som åpner nevnen til en åpen hånd. Med den kan man peke, holde jugekors, gjøre en talegest, gi lillefingeren, se på linjene i hånda di, gi noen fingeren eller en high five.»

Europa

Vagant er et skandinavisk tidsskrift for kritikk og essayistikk. Tidsskriftet har litteratur som utgangspunkt, tar for seg alle kunstarter og rommer også idédebatt og kulturjournalistikk.

Redaksjonen utgir fire numre i året, i tillegg til ukentlige oppdateringer av nettsiden. Første nummer utkom i 1988. Siden 2017 utgir redaksjonen tidsskriftet på egen hånd. Vi oppfordrer alle lesere til å tegne abonnement på papirutgaven.

Vagant redigeres etter Redaktørplakaten, og er medlem i Eurozine og Norsk tidsskriftforening.