Røkelseskaret, Heddal stavkirke
Jeg sier ikke at det er noe der
det er ingenting der
men det har glugger til flere sider
om det ikke er en hjerne
er det noe som hviler
i verken det ene eller det andre
det er godt nok festa
holdt seg gjennom feil bruk som lampe
en svart tommel
henger over en mikrofon den ikke trenger
huser det ombygde huset
slipper ut flere steder
slik må diktet være lengre enn seg sjøl
lengre å sveve i
festa i flere, stympa, forstumma
bare rekke tunge, si bare tunge
Noter, Kaupanger stavkirke
Svarte firkanter er slitt milde i furu.
De er slitt gamle i de eldre,
slitt sammen med plankene.
De fortsetter trekassa rundt
slitt stille i veggene
malt stille i veggene
de fortsetter treet
de synger og hviler i
Odin, Hegge stavkirke
Med loftet blei de stengt ute.
Men det er der de er,
forskjellige maskefjes:
Det er mulig å klatre opp
mot slutten av sommeren
og se stolpen sminka
nyhetsoppleseren på nært hold
hvordan øyet er borte
eller knipes lurt sammen
trylla inn i treet
i den harde skallen
blir tunge på feil
vei ut i verden
Ører, Lom stavkirke
De spisser andre ører
i den grå septemberdagen.
Nederst på hver side av døra
smalner de fint oppover,
på hver side av hvert sitt dyr.
De er på sida: av døra, av kirka,
på nordsida.
De er bortvendte, bakvendte.
Det er ikke dem den er.
Eller er den det?
De måtte fortsatt ha dem der,
de bygde dem bare lenger ut.
Jeg går rundt kirka flere ganger for å se dem.
Det er slik jeg er der, kirka er den jeg går rundt
for å se dem jeg ikke hører
Relieffet av en bjørn på Sem kirke
Den hvite veggen blir bjørn
et lutende hode lyser meg opp
det må være derfor kirka er stengt
for at jeg skal ligge i graset
på baksida av trafikken
og få øye på bjørnen
eller bjørnen få øyet
