Jeg vil takke John Erik Riley for et grundig og tankevekkende debattinnlegg i Vagant 28. november. Riley er tydelig på at han setter pris på gode samtaleprogrammer om litteratur, men frykter at «praten» er i ferd med å bli enerådende på radio og podkast, og at den skyver ut den dyptloddende kritikken.
I tillegg er han bekymret for folks lesevaner. Den bekymringen deler vi som jobber med kulturinnhold i NRK. Skal NRK bidra til å vekke interessen for litteratur hos nye generasjoner, mener vi at innholdet vårt må oppleves som relevant for dem, på de digitale flatene de bruker.
Vi vil gjerne kommentere noen av Rileys bekymringer. Vi er i grunn enige i hva som er viktig, men kanskje ikke fullt så enige om hva NRK bør gjøre med det.
Kvalitet og kvantitet
La oss begynne med mengden litteraturkritikk. Riley skriver at kritikken for ham ikke handler om antallet verk som anmeldes, men om hva som anmeldes og hvordan. Samtidig bruker han antallet anmeldelser på NRK.no i november som tegn på en nedskalering.
Derfor er det nødvendig å nyansere bildet. Å se på en enkeltmåned gir sjelden et helhetlig bilde på alt vi produserer. Ser vi på antall bokanmeldelser og -anbefalinger vi har publisert på nett hittil i år, er vi ved inngangen til desember på 114 tekster, mot 125 totalt i hele fjor. Når året er omme vil vi ligge på omtrent samme nivå som i 2024.
Det som har endret seg er hvordan vi publiserer litteraturstoffet. Med nye publiseringsmetoder jobber vi målrettet med å rekruttere nye lesere til kritikken. Og effekten er en endring i bruksmønsteret: Flere som ikke har lest kritikk før, velger nå å lese om litteratur når de besøker NRK.no. Det er vi glade for.
Utnytter plattformenes styrke
Vi kjenner oss ikke igjen i at litteraturen og kritikken er nedprioritert. Litteratur har lenge vært et satsingsområde, og vi har bygget opp, ikke ned kritikken de siste årene. I likhet med Riley tenker vi at satsing ikke kun handler om volum. Det handler også om å være treffsikre med det vi velger å løfte frem.
Riley etterlyser mer kritikk også på radio. Vår strategi følger i stor grad bruksmønstrene på NRKs digitale plattformer: NRK.no, NRK TV og NRK Radio. Akkurat nå erfarer vi at litteraturkritikken treffer publikum best som tekst på NRK.no.
Derfor bruker vi per i dag ressursene våre nettopp der. Kritikerne våre kan likevel fortsatt høres i forskjellige radioflater, som Studio 2, Nyhetsmorgen og Godt selskap.
Behov for nyskapning
Så til kjernen av kritikken: ensretting og «prat». Riley mener at for mye av litteraturdekningen på lyd er samtaler og underholdning, og etterlyser fagkyndig analyse.
Det er lett å være enig med Riley i at vi må løfte frem et mangfold av stemmer og utvikle et mangfold av formater. Det stemmer at mye av det vi lager på lyd i dag, er samtalebasert. Det er en form som rommer veldig mye, er effektiv å produsere og som lytterne liker godt. Når det er sagt, er vi helt enige med Riley i behovet for å tenke nytt.
NRKs vedtekter pålegger oss å «være nyskapende og bidra til kvalitetsutvikling». Det betyr at vi noen ganger må nedprioritere det vi ikke greier å nå ut med, nettopp for å tenke nytt.
Våre kritikeres stemmer blir løftet gjennom året på flere av våre flater. Samtidig vil vi fortsette å utvikle nye ideer, også innenfor litteratur, som når bedre frem i dagens medievirkelighet.
Vi setter pris på at Riley peker på våre mulige blindsoner, og vi lytter til bekymringene og innspillene. Til syvende og sist er det vårt ansvar å utvikle oss i takt med publikum, og ta de valgene vi mener er riktige for å sikre gode vilkår for kritikken og litteraturen også i fremtiden.
