I maskinens æra har fortellingens viktigste kilde, det fjerne, har forsvunnet. Dronene har tilfredsstilt begjæret etter å betrakte verden fra oven.
Crónica-sjangeren skaper rom for perspektiver fra «utsiden» ved å bryte med konvensjonelle former for journalistikk.
Vidar Sundstøls Nattsang framstår som et oppmerksomt vitnesbyrd om det som er i ferd med å ødelegges foran øynene våre.
Den nederlandske filosofen Joke J. Hermsen ser historia med Rosa Luxemburgs og Hannah Arendts liv som prisme.
Under Weimarrepubliken blev konservatismen revolutionär. Carl-Göran Heidegren gör nedslag hos tre personer som bekände sig till högersvängen.
I 50 år har den amerikanske forfatteren Don DeLillo avspeilet samtidens rystelser. «Jeg kunne ikke skrive på noen annen måte», sier han.
Bjørn Hatteruds bøker er studier i annerledeshet. I Blokka på Bjerke setter han det skakke og sære opp mot det vakre og vellykkede.
Samtidskulturen har opplevd en veritabel tilbakekomst av lovlydighet som ideal. Kunsten sikter nå mot likhet og rettferdighet.
Hva gjør det med et menneske å ikke ha makt til å fortelle sin egen fortelling?
Lucio Fulci och Ingmar Bergman möts på Freuds dissektionsbord.
Mazdak Shafieian ærer minnet om de navnløse, får de døde til å skinne.
ESSAY. Der kværner næsten altid en Netflix-stump i hovedet. Er det overhovedet muligt at hengive sig til et langsommere, dybere koncentrationsniveau?
