I Tyskland fryktes det at diskusjonen rundt Hellas’ redningspakke har forgiftet det europeiske debattklimaet.
Riktignok er den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble populær blant tyskerne etter sin harde linje under forhandlingene om Hellas’ redningspakke, men for Europa har debatten vært en katastrofe, hevder Heribert Prantl, redaktør i Süddeutsche Zeitung, i en poengtert videokommentar.
Økonomikommentator Manfred Schäfer i Frankfurter Allgemeine Zeitung beskriver rollen den tyske finansministeren har gått inn i i forhandlingene som en kjeltringrolle; Schäuble blir skjelt ut av Italias statsminister Matteo Renzi og andre statsledere, men stiger i popularitet på hjemmebane. Han ser med andre ord ut til å ha drevet et taktisk spill.
Måten det taktiske spillet har vært ført på er ifølge Prantl svært risikabel. Finansministeren har nørt opp under antityske holdninger i Europa ved å bidra til en «uansvarlig, krenkende og hysterisk» debatt. Det er ikke engang sikkert at avtalen går gjennom, og diskusjonen har allerede ødelagt for et sivilisert europeisk debattklima, som det siden andre verdenskrig har vært svært viktig for Tyskland å bidra til å opprettholde. Prantl skriver:
Ved å true med Grexit angrep Schäuble Europas sjel. Det er overraskende at han trakk kortet – vi kjenner egentlig Schäuble som en stor europeer. Kanskje var trusselen taktisk ment, kanskje skulle den legge ekstra trykk på Hellas, men dette taktiske spillet har etterlatt seg et skadet europeisk debattklima.
(…)
Leser man rundt på nettet får man inntrykk at redningspakken er en ny Versaillestraktat. Man skal selvfølgelig være svært forsiktig med å trekke historiske paralleller, men Schäubles oppførsel har gitt slike ideer luft under vingene.
Allerede i 2011 skrev Frank Schirrmacher i Frankfurter Allgemeine Zeitung om den tvilsomme retorikken rundt Hellas’ gjeldsproblemer. Den gang var det den forrige statsministeren i Hellas, Georgios Papandreou, som truet med å holde en folkeavstemning om redningspakken. Schirrmacher merket seg at et folks moralske skrupler blir brukt som argumenter i politiske diskusjoner:
Nå som nasjonalismens æra er over, skulle man tro det var slutt på at hele land blir skjelt ut som late og uhederlige. Men nå er denne typen oppførsel tilbake, angivelig støttet av «fornuftige grunner».
Redaktør Heribert Prantl håper det politiske ordskiftet kan reddes, men mener det krever en retorisk nedrustning. «Adjektivene som har blitt brukt har forgiftet debatten. (…) Det er ikke bare mediene som må passe på hvordan de snakker, også politikerne må veie sine ord.»