Den kulturløse valgkampen

Bergen
Kulturen har ikke trukket mange billetter i den politiske valgkampen. Billede taget i 2015. Foto: Anne Worner, Flickr (CC BY-SA 2.0)

BAKGRUNN. Kulturen ser ut til å ha forsvunnet som politisk merkesak i Bergen. Finnes det virkelig ingen store kulturpolitiske konflikter i forkant av kommunestyre- og fylkestingsvalget?

Bergen
Kulturen har ikke trukket mange billetter i valgkampen. Foto taget i 2015 af Anne Worner, Flickr (CC BY-SA 2.0)

[dropcap]B[/dropcap]ergen hylles ofte, særlig av bergenserne selv, som en kulturby. Varige institusjoner og midlertidige initiativer fyller jevnlig gatene med liv, utstillinger og allsang av «Hjalmar». Men hvor har det blitt av kulturen i valgkampen?

Opplevelsen av støtte fra politikernes side er tilsynelatende gjennomgående når Vagant ringer til fremtredende medlemmer av Bergens kulturliv. De institusjonelle aktørene har lite til ingenting å usette på byens politikere, og løfter heller ikke fram saker de syns bør prioriteres tydeligere. Har kultursatsningen blitt en hvilepute for institusjoner i Bergen? Og er det grunnen til at politikerne snakker så lite om kultur? Tine Rude, daglig leder i musikkfestivalen Borealis har merket seg at kunst og kultur har fått liten plass i valgkampen hittil:

– Dessverre er få av partiene tydelige om deres ambisjoner for kunst- og kulturfeltet i Bergen i sine partiprogrammer, sier hun:

– Men så er det jo også slik at Bergen er i en særstilling med godt forankrede strategier og planer for kunst– og kulturlivet, og med en svært oppegående og oppdatert byrådsavdeling og Fagavdeling for kunst- og kulturutvikling. Det er her de viktigste slagene står. Her legges langsiktige strategier som gjør det mulig for oss aktører å planlegge med en forutsigbarhet som er essensiell for å fortsette å utvikle seg og tenke nye tanker.  

Betyr dette at Bergens posisjon som en stødig kulturby er med på å stikke kjepper i hjulene for dens eget fortsatte arbeid med å utvikle kulturlivet? Kultur Vest arrangerte onsdag debatt om kultur for byens politikere, av samme grunn:

– Valgkampen har jo som kjent handlet veldig mye om bompenger og samferdselspolitikk. Så det var viktig for oss å sette kunst og kultur på dagsorden – men så kom det nok ikke så mange nye svar. Ytringsfrihet, for eksempel, burde vi ha rukket å snakke mer om, sier Charlotte Spurkeland, daglig leder i Kultur Vest.

Dessverre er få av partiene tydelige om deres ambisjoner for kunst- og kulturfeltet i Bergen i sine partiprogrammer

– Tine Rude, daglig leder i musikkfestivalen Borealis

Også kulturredaktør i Bergens Tidende, Frode Bjerkestrand, har merket seg valgkampens manglende fokus på kultur:

– Siden Bergen er en markant kulturby, hadde det vært fint om kulturspørsmål i bred forstand kunne være tema i debattene. Vi er flinke til å diskutere skjevfordeling av ressurser, altså at Oslo stikker av med altfor mye av dem, men det burde være større rom for å debattere de store bevegelsene: Identitetspolitikk, ytringsfrihet, politisk kommunikasjon, manipulasjon, internett og menneskerettigheter. 

Oslo og rikspolitikken får gjerne skylda for å stikke av med mye av pengene som ellers kunne gått til å videreutvikle og styrke kulturliv i andre deler av landet – særlig i Bergen. Samtidig er bergenske kulturinstitusjoner generøse med å støtte hverandre, noe blant annet organisasjoner som Kultur Vest, hvor flere institusjoner har gått sammen i et langsiktig samarbeid, vitner om. Men hvem som skal prioriteres på budsjettene, er det mindre rørende enighet om. Selv om Elin Sander fra filmproduksjonsselskapet Aldeles påpeker tverrfaglighet som et styrkende virkemiddel for et aktivt bergensk kulturliv, vil hun også kjempe for økte tilskudd til vestlandske filminstitusjoner spesifikt:

– Som filmprodusenter er vi avhengige av en god og forutsigbar filmpolitikk, men også av et sterkt og mangfoldig kunst– og kulturfelt lokalt. Film er et tverrfaglig medium der vi nyter godt av kompetansen til komponister og musikere, visuelle kunstnere, skuespillere, grafiske designere, lyddesignere og mange andre, sier hun, og fortsetter:

– Vi mener Vestnorsk filmsenter er den viktigste bærebjelken for at Bergen kan ha et levende og sterkt filmmiljø, og derfor bør styrkes. Samtidig bør større deler av de nasjonale tilskuddene til filmproduksjon fordeles til regionene, sånn at flere filmer kan finansieres lokalt.

Vi håper at de nyvalgte regionspolitikerne i Vestland fylke får øynene opp for den eksisterende skjevfordelingen.

– Petter Snare, direktør i KODE

Det store spørsmålet fremover, er hvordan kulturen vil klare å hevde seg gjennom regionreformen, hvor Hordaland og Sogn og Fjordane fylker slås sammen til Vestland. Den Nationale Scene frykter at de fratas sin faste post på statsbudsjettet og blir redusert til en regional scene. Om dette skjer, vil det være umulig for DNS å fortsette driften som de gjør i dag, har avtroppende teatersjef Agnete Haaland tidligere uttalt. Også KODE-direktør Petter Snare ønsker seg inn på statsbudsjettet:

– Vi håper at de nyvalgte regionspolitikerne i Vestland fylke får øynene opp for den eksisterende skjevfordelingen. Selv om dette er et lokalvalg, håper jeg på en lokal tverrpolitisk enighet om å prøve å endre Oslo–prioriteringen, sier han.

Snare mener at når det kommer ny museumsmelding til neste år, vil det være avgjørende at Bergen og Vestland spiller på lag med KODE slik at museet får anerkjent sin nasjonale posisjon på museumsfeltet.

Teatersjef ved Hordaland Teater, Solrun Toft Iversen holder øynene åpne i møte med regionreformen, og allerede nå foregriper de begivenhetene ved å skifte navn til Det Vestnorske Teater:

– Vi er særlig oppmerksomme på at kulturen ikke skal bli en taper i en ny storregion der mange oppgaver skifter hender og trenger prioritering. Skal fylkeskommunen forvalte vår virksomhet, vil vi for eksempel understreke at midler fra staten må øremerkes. I forlengingen av dette må Sogn og Fjordane Teater og Det Vestnorske Teateret bestå som to uavhengige institusjoner.

Også Bergen Assembly er positive i møte med overgangene:

– Vi er trygge på at det er bred tverrpolitisk støtte for kommunens nåværende kunstplan. Det var fra den forrige kunstplanen Bergen Assembly vokste fram, og vi har vokst oss sterkere de siste årene. Det er betryggende at kommunenes eget mål er å fortsette dette arbeidet, og vi er hele tiden interessert i å diskutere hvordan dette skal skje med dem som til enhver tid befolker byens ulike politiske posisjoner. Vi ser også fram til det nye Sentralbadet, og håper at Kjødetomten blir brukt til kultur, noe som vil innebære at også «Kulturarenaplan 2019–2030» må følges opp tett i tiden som kommer.

Under debatten holdt av Kultur Vest, nevnte flere partier at kulturinstitusjonene i Bergen burde forene stemmene sine for å kunne rope høyere til Oslo-politikere om skjevfordeling og hovedstadsfavorisering. Nettopp dette er også grunnlaget for stiftelsen av organisasjonen som arrangerte debatten, men Charlotte Spurkeland mener allikevel ikke tipset er bortkastet:

– Det stemmer at Kultur Vest ble stiftet i sin tid nettopp fordi kulturinstitusjonene i Bergen snakket med mange stemmer, og at man ønsket å forene disse stemmene for å få flere gjennomslag. Vår erfaring med dette har vært svært positiv, med oppussing av Grieghallen, USF Verftet og Bergen Kunsthall, i tillegg til Sentralbadet som det seneste gjennomslaget. Men det finnes enda mer vi kan få til sammen! I møte med kommune- og fylkesreformen blir det enda viktigere enn tidligere å tydelig stå sammen. Mange institusjoner på Vestlandet har  allerede jobbet sammen for å skaffe oppmerksomhet rundt at kulturinstitusjoner på Vestlandet i disse dager står i fare for å bli nedprioritert, og dette tror jeg det er viktig å fortsette med.

Vi er særlig oppmerksomme på at kulturen ikke skal bli en taper i en ny storregion der mange oppgaver skifter hender og trenger prioritering.

– Solrun Toft Iversen, Teatersjef ved Hordaland Teater

Men det virkelig store spenningsmomentet for mange er ikke hvilke partier som ender på topp – men hvem som blir tildelt posten som kulturbyråd.

– Historien viser at posisjonen som kulturbyråd er svært personavhengig, og det er viktig å  sikre Bergen en kulturbyråd som ser kunstens egenverdi, og som er kunnskapsrik og interessert i byens kulturaktører. En slik kulturbyråd har vi allerede i dag i Julie Andersland, sier Tine Rude.

Hun mener Bergen trenger en kulturbyråd som vil snakke Bergens kunst– og kulturliv sin sak inn mot den sentrale styringen av kulturmidler, og sikre en større andel av statlige midler til byens små og større institusjoner.

– Det viktigste å sikre seg også i årets valg er at vi får partier og politikere som vil holde seg til de vedtatte planene og være med å utvikle kulturbyen Bergen videre i en positiv retning. Vi må hindre at vi får inn partier som vil styre kunsten og kulturen utfra hvordan vinden blåser – som snakker om en kultur som skal drives frem av engasjement og frivillighet, og kommersielle aktører, sier hun.

Uansett hvem som ender med jobben som kulturbyråd, vil vedkommende få det tøft, er konklusjonen til Bergens Tidenes kulturredaktør Frode Bjerkestrand:

– Småpartiene vokser betydelig, mens de store styringspartiene svekkes – i tillegg skal et ensaksparti med fullstendig uskolerte kandidater inn i bystyret. Det blir en helt ny dynamikk, med helt andre folk som skal prege debattene og agendaen. Den nye byrådslederen, uansett hvem det blir, vil få en krevende oppgave, sier han, og legger til:

– Akkurat nå ser det ut til at politisk journalistikk i Bergen kan bli en fest i neste valgperiode.

Europa

Vagant er et skandinavisk tidsskrift for kritikk og essayistikk. Tidsskriftet har litteratur som utgangspunkt, tar for seg alle kunstarter og rommer også idédebatt og kulturjournalistikk.

Redaksjonen utgir fire numre i året, i tillegg til ukentlige oppdateringer av nettsiden. Første nummer utkom i 1988. Siden 2017 utgir redaksjonen tidsskriftet på egen hånd. Vi oppfordrer alle lesere til å tegne abonnement på papirutgaven.

Vagant redigeres etter Redaktørplakaten, og er medlem i Eurozine og Norsk tidsskriftforening.