BJØRGVINERS. Cesilie Holck beskriver hverdagen under koronapandemien som vanskelig og absurd. Skal hun virkelig utfordre seg selv, leser hun tenåringsdagbøkene sine.
Cesilie Holck, hvordan er hverdagen i koronatiden?
– Den er vanskelig og absurd. Det som skjer er så jævlig og altomfattende at det er utfordrende å konsentrere seg om noe som helst annet, for eksempel et skriveprosjekt. Jeg er glad i barn og jeg er glad i tøys og absurde situasjoner, men når man blir barnehagepedagog og småskolelærer over natten, og plutselig tar seg selv i å ligge på alle fire med to kravlende barn på ryggen for å få «fred» til å skrive, får man sine egne gleder slengt i fleisen med et klask. Jeg forsøker likevel å kose meg med familietiden, selv om den finner sted på ufrivillige premisser.
Hvilket dyr identifiserer du deg med, og hvorfor?
– Jeg er en geit, med øynene til en kameleon, tennene til en gjedde, pelsen til en panda og støttennene til en mammut. I likhet med kameleonens kan øynene mine se i alle retninger uavhengig av hverandre; jeg er på jobb som observatør døgnet rundt. I likhet med gjedden kan jeg lynraskt angripe folk som befinner seg i feil element; det passer bra med min inngrodde skepsis til rigide regelryttere som arbeider innen diverse offentlige etater. Som geiten er jeg altetende; jeg er interessert i det meste. Og som pandaen beskytter jeg mine egne, samtidig som jeg føler meg litt klumpete i verden. Nå er dessverre mammuten utdødd, så jeg har ikke støttenner. Men mens den fantes, ble støttennene brukt til å lage små hytter, og det høres nyttig ut på en litt fjollete måte som tiltaler meg.
Hvordan utfordrer du helst din litterære komfortsone?
– Om jeg virkelig skal utfordre meg selv, leser jeg mine egne dagbøker fra jeg var fjorten til jeg var sytten år. Å lese dem er en form for åndelig selvskading: Jeg får lyst til å kappe av meg hjertet når jeg gjør det.
Hvilket halv- eller helfabrikata er favoritten din på kjøkkenet?
– Ketsjup og majones! Livet blir bedre – eller i hvert fall ikke verre – når jeg har dette i hus. Før laget jeg ketchup og mayonnaise selv, men det begynner å bli lenge siden. Når jeg blir minstepensjonist, skal jeg begynne igjen.
Hvilket spørsmål har du alltid drømt om å bli stilt?
– «Hei, vi ringer fra Det hvite hus for å høre om du kan bestemme for oss at Trump skal gå av med øyeblikkelig virkning?» Da hadde jeg svart: «Ja, det kan jeg bestemme for dere.»
Bjørgviners er en fast intervjuspalte der fem spørsmål blir stilt til aktuelle vestlandsforfattere.