Antikvert liebhaberi eller søppel

NYHETSBREV. Nordisk råds-nominerte Kristine Næss’ prosa beskrives som fjærlett og svimlende.

Kristine Næss’ (f. 1964) første diktsamling Obladi ble av Arve Kleiva i Vagant 2/1996 plassert på «den ambivalente grensen mellom antikvert liebhaberi og søppel»:

Kristine Næss er på høyde med tingenes tilstand, det finnes ikke spor av fornyelse i OBLADI, derimot en usedvanlig kombinasjonsvilje, en fjetret syntaks som griper anledningen der noe kommer seilende og forsvinner igjen.

Diktsamlingens viktigste trekk beskriver Kleiva som den «misunnelsesverdige følsomheten for vindens styrke og retning»:

OBLADI antyder (her og der) et skjema for sammenbrudd eller paralyse, men unnslipper før det skjer, utnytter mulighetene, bare for å se alt sammen på en annen måte, flyvedyktig, situasjoner som ikke etableres helt, obskøne eufemismer hit og dit, vingespenn og barnsligheter, den vidunderlige gutten kanskje, kjolen med alt den rommer, og skoene.

I 2008 utkom Hannahs historie med Heddy, fortalt av to «oförutsägbara och svindlande» kvinner, den femtiårige Hannah og den unge Heddy. Slik beskrev Jenny Högström sitt første møte med romanen og Næss forfatterskap i Vagant 1/2009:

Hannah og Heddy: två abnorma kvinnokroppar som speglar sig i varandras omöjlighet. Den utmärglade och den fylliga, anorektikern och bulimikern; hon som äter ingenting, och hon som äter allt, för att sedan kräkas upp det igen.

I den seneste romanen, Bare et menneske (2014), handler det igjen om to kvinner. Under fanen VAGANT NORDEN leser Ulf Eriksson boken som en rik historisk og sosial skildring, med et register «från ytterst känsliga inre monologer till kräset iscensatt situationskomik och däremellan gedigen, effektiv och inlevande tankeredovisning». Eriksson plasserer romanen i forlengelse av Næss’ tidigere utgivelser Vanlig (2005) og Se hva som skjer (2010)  – han kjenner igjen en «fördubbling av uppmärksamheten som författarskapet hämtar så mycket av sin energi ur».

Bare et menneske er nominert til Nordisk Råds litteraturpris for 2014. I Reykjavik mot slutten av oktober utdeles prisen på 350 000 danske kroner, med blant andre kritiker Lilian Munk Rösing og forfatter Gunstein Bakke i juryen.

De andre nominerte er Pia Juuls Avuncular. Onkelagtige tekster, Helle Helles Hvis det er, Niillas Holmbergs amas amas amasmuvvat, Peter Sandströms Transparente Blanche, Hannu Raittilas Terminaali, Sólrún Michelses Hinumegin er mars, Niviaq Korneliussens HOMO sapienne, Jón Kalman Stefánssons Fiskarnir hafa enga fætur, Þorsteinn frá Hamris Skessukatlar, Jon Fosses trilogi Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd, Therese Bohmans Den andra kvinnan, Bruno K. Öijers Och natten viskade Annabel Lee og Karin Erlandssons Minkriket.

På nettet florerer anmeldelser av og kommentarer om de nominerte utgivelsene. Blant de mest underholdende er Lone Nikolajsens samling av kommunikasjonsbesvær i Helle Helles forfatterskap.

God lesning!

Jevnlig sender Vagant ut et nyhetsbrev med lenker til saker på nettsiden og informasjon om relevante arrangementer. Vil du holde deg oppdatert? Registrer e-postadressen din under. Vi videreformidler den selvsagt ikke.

E-postadresse:

Europa

Vagant er et skandinavisk tidsskrift for kritikk og essayistikk. Tidsskriftet har litteratur som utgangspunkt, tar for seg alle kunstarter og rommer også idédebatt og kulturjournalistikk.

Redaksjonen utgir fire numre i året, i tillegg til ukentlige oppdateringer av nettsiden. Første nummer utkom i 1988. Siden 2017 utgir redaksjonen tidsskriftet på egen hånd. Vi oppfordrer alle lesere til å tegne abonnement på papirutgaven.

Vagant redigeres etter Redaktørplakaten, og er medlem i Eurozine og Norsk tidsskriftforening.