Illustrasjon: Andreas TöpferFIRE GANGER OG I TO FORSKJELLIGE BYER møtte jeg B. i året som gikk; selv bor hun i en tredje by. Resten av tiden har vi samtalt på telefon, men aller mest gjennom tastaturet: chat, epost, sms. Og likevel denne dype forelskelsen, som oppstod tidlig på høsten – like intens som om vi hadde sett hverandre til daglig i disse månedene. Noe lignende med C. – hun hadde jeg riktignok kjent i flere år, men i løpet av forholdet møtte vi hverandre bare en håndfull ganger, gjerne på reiser. I de første månedene etter bruddet satt smerten i brystet og mageregionen. Etter en tid oppdaget jeg at jeg lett kunne fordype meg i andre ting hvis jeg satt stille: en avisartikkel, en film, en samtale. Men hver gang jeg reiste meg fra sofaen for å sette på kaffe, gå på badet eller begi meg til bussen, kom smerten tilbake, som om savnet hadde forflyttet seg til føttene og minnene var vevd inn i muskulaturen. Trolig er disse erfaringene, som spotter skillet mellom den digitale sfæren og det virkelige livet, svært utbredt idag. Nettet muliggjør riktignok nye former for forstillelse og promiskuitet, men også en dyp fortrolighet mellom to: flyktig (som når man møter en fremmed i en togkupe og betror seg om ting man aldri ville ha røpet til sine nærmeste) eller på langvarige og omfattende måter som i noen tilfeller bryter ned allerede etablerte forhold. Samtalene er lydløse; kjærtegnene utveksles i form av bokstaver og visuelle tegn, og forholdet lar seg tidvis ikke realisere i varig, fysisk og sansenær forstand, bare som omfattende brevsamlinger: en skrift som gløder inntil samtalen opphører.
30.04.2017
