Velassorteret, 
veldebuteret, 
velprovianteret

Foto: Hanne Hvattum

Det er nå det gjelder for bokhandlene 
– will they stay or will they go? 
Situasjonen sett fra København.

Forestillingen lever fremdeles – om den lille, rare bokhandelen, med overfylte hyller og et bibliofilt orakel bak disken. Men de fleste foretar sine bokinnkjøp under helt andre betingelser, og stadig flere velger å handle på nettet – kanskje ved hjelp av Amazons grenseløst arrogante strekkodeleser for smarttelefoner: Scan en bok i bokhandelen, trykk «buy now», og få den hjem i posten til en mye lavere pris. Nettet er billigere og har «alt», bortsett fra køen du må gjennom for å snakke med en butikkmedarbeider (som kanskje ikke har boken du leter etter, men som selvfølgelig kan bestille – du skal bare komme innom igjen i neste uke). Det er derfor forståelig at de små bokhandlene legges ned, eller skifter profil og blir til utvidede kort- og papirvareutsalg. Og det er heller ikke så rart at de som overlever som rene bokhandlere, heller velger å bruke den dyre hylleplassen sin på ti eksemplarer av samme bestselgende roman, enn å stappe hyllene fulle av enkelttitler på rekke og rad. Entusiaster henvises til antikvariater for jakten på ukjente perler.

I København finnes likevel et ypperlig sted for litterær skattejakt, ikke for å oppdage gamle perler, men ny, nordisk litteratur: Møllegades Boghandel. Selve lokalet er på beskjedne 25 kvadratmeter, med store vinduer ut mot gaten (og mot Københavns Literaturhaus), men sortimentet er svært så appetittvekkende. Her finner du for eksempel Morten Søndergaards Apotek (utgitt av forfatteren, 2010), stående på en koffert på gulvet. På medisineskene som utgjør dette bokobjektet kan man lese om anbefalt dosering og mulige bivirkninger. Eller man kan kikke i et av de få eksisterende eksemplarene av Martin Larsens gigantiske Monogrammer (Forlaget Basilisk, 2008). I tillegg finner man naturligvis Nordens mest toneangivende tidsskrifter, samt utgivelser fra alternative forlag som After Hand, Arena, Attåt, Basilisk, Gasspedal, og Korridor. Alt dette, tilgjengelig også for den som bare er nysgjerrig.

Foto: Hanne Hvattum

Men slike idealistiske foretak er sårbare. Økonomien er vanskelig, og dessuten er man avhengig av at initiativtagerne ikke mister interessen, engasjementet eller viljen til å jobbe uten lønn. I september i fjor ble det innkalt til krisemøte for å diskutere bokhandelens fremtid. Da var det nemlig klart at hvis ikke noe ble gjort, ville Møllegades boghandel være tvunget til å stenge 1. desember.Huset Forlag, som fra starten i 2008 hadde stått for økonomisk støtte, ville ikke fortsette samarbeidet. Krisemøtet bar frukter, velvillige krefter trådte til, og bokhandelen ble omgjort til en forening, som (i hvert fall inntil videre) utelukkende drives på frivillig basis. Lars Bukdahl skrev passende nok en postproduktiv hymne i anledning redningen av bokhandelen: «velassorteret / veldebuteret / velantedateret / velhåndteret / velroteret / velnoteret / veltransmitteret / velagiteret / velpatenteret / velimiteret / veladopteret / velapporteret / veldokumenteret / velrespekteret / velreflekteret / velkonfronteret / velprovianteret / velpræsenteret» etc. etc.

I Nørregade, litt lenger sør i byen, hos den tradisjonsrike Atheneum international boghandel (eller Atheneum Academic Books, som den etter hvert har blitt hetende), har de seneste årenes omveltninger nå slått ut i voldsom konflikt. Her er det ikke konseptuelle festkantater som preger litteraturmiljøets holdning til bokhandelen, men snarere sinne og skuffelse over de nye eiernes beslutning om å avskjedige en svært respektert medarbeider. Etter at SL-fondet – ikke helt ulikt de norske studentsamskibnadene – kjøpte bokhandelen fra Gyldendal i 2010, har profilen dreid i retning av det ordinære, og i november i fjor ble det kjent at eierne «fyrer» Sidsel Brun Saugman; kvinnen som har hatt sin arbeidsplass i Nørre-gade siden 1968, og er ryggraden i en bokhandel som har vært et lys i et ellers stummende bokhandlermørke i den danske hovedstaden.

Reaksjonene på oppsigelsen lot ikke vente på seg, og kraftigst protesterte forfatteren Knud Romer: «At fyre Sidsel Brun er at rejse en skamstøtte over den person og den institution, som har gjort det, og det vil ikke blive glemt, så længe der stadig findes bare en eneste person i Danmark, som ved, hvem Sidsel Brun er.» (Information, 1.12.2011) Sammen med blant andre forfatteren Pia Juul og litteraturforskeren Tania Ørum oppfordret han til boikott. «Uden hendes store viden om bøgerne og hendes enorme internationale kontaktnet er det jo ikke længere en kvalitetsboghandel. Og Atheneum er måske den eneste kvalitetsboghandel, vi har tilbage i København,» sa Ørum til Information.

Spørsmålet er om entusiastenes «velassorterede» bokhandel kan erstatte den tradisjonelle, fullassorterte. Man kan si mye vondt om bokhandelkjedene, men når Barnes & Noble nå er den eneste nasjonale aktøren i det amerikanske markedet – Borders gikk konkurs i fjor og la ned alle sine 400 utsalg –, betyr det at mange amerikanere ikke har tilgang til en fysisk bokhandel i det hele tatt. Vår hjemlige pendant til Møllegades boghandel er Audiaturs utsalg i Moss, et annet velassortert og velagitert reisemål for lesende på jakt etter det man ennå ikke vet at finnes, men det er langt fra Narvik til Moss. Heldigvis finnes Audiatur også som nettbokhandel. George Whitman er død, men Shakespeare & Co. i Paris later til å leve videre; i usa tar tallrike, fullassorterte, uavhengige bokhandler opp kampen for å fylle tomrommet Borders har etterlatt seg; og i Norge lever de vanlige bokhandlene fremdeles side om side med mer idealistiske intitiativ. Møllegades boghandel er et viktig supplement til de vanlige bokhandlene og vel verdt et besøk om man er i København, men erstatter ikke en institusjon som Atheneum. Spørsmålet er hva leserne vil ha. Hvis vi fremdeles ønsker oss bokhandlere av den gamle sorten, er det opplagt hva som må til: Slett Amazon-appen fra iPhonen, bruk penger i bokhandelen på hjørnet, og glem alle tanker om at Platekompaniet er stilige som selger bøker på nett.

 

 Tidligere publisert i Vagant 1/2012.

Europa

Vagant er et skandinavisk tidsskrift for kritikk og essayistikk. Tidsskriftet har litteratur som utgangspunkt, tar for seg alle kunstarter og rommer også idédebatt og kulturjournalistikk.

Redaksjonen utgir fire numre i året, i tillegg til ukentlige oppdateringer av nettsiden. Første nummer utkom i 1988. Siden 2017 utgir redaksjonen tidsskriftet på egen hånd. Vi oppfordrer alle lesere til å tegne abonnement på papirutgaven.

Vagant redigeres etter Redaktørplakaten, og er medlem i Eurozine og Norsk tidsskriftforening.