Nye netteksklusive tekster hver uke. Tegn abonnement og få fire papirutgaver i året

«Gå av før det er for sent!»

INTERVJU. Omfattende protester er brutt ut etter valget i Hviterussland. Nobelprisvinneren Svetlana Aleksijevitsj deler sine tanker om den politiske situasjonen i landet.

Svetlana Aleksijevitsj
Foto: Tomaz Silva/Agência Brasil / CC BY 3.0 BR

– Slik jeg ser det har makthaverne erklært krig mot sitt eget folk. Samfunnet radikaliseres rett foran øynene våre. Vi kunne ikke forestille oss at OMON [politiets spesialenhet for særlig krevende oppdrag, o.a.] skulle oppføre seg på denne måten … Vi har sett det skje i andre land, men det som hender her nå, når de skyter mot en bil med et lite barn i, og barnet ligger der i en pøl av blod, når de banker opp gravide og kneler på nakken til pågrepne …Det var lignende hendelser som fikk de mørkhudede i USA til å gjøre opprør.

– Nå bare arresterer de folk, midt på gata. Arrestantene sitter i gymsaler uten mat og drikke. Og det verste er at dette er helt fredelige mennesker. Under demonstrasjonen i dag arrangerte noen kvinner en solidaritetsmarking der de ba om følgende: «Vi vil vite sannheten om valget. Ikke drep mennene våre.» De hadde bare disse to kravene. De kom med blomster og ba ved Evighetsflammen [monument på Seiersplassen i Minsk, o.a.]. Da forsamlingen begynte å løse seg opp og det ble færre av dem, gikk OMON til angrep. For ikke å snakke om det som skjer om natta – det er rene krigshandlingene.

Folk er sikre på at Lukasjenko tapte mot Svetlana Tikhanovskaja?

– Helt sikre, ja. Og jeg vet hvorfor de er så sikre i sin sak. Ingen ser noen rundt seg som liker Lukasjenko, eller forsvarer ham slik de gjorde før. For hvordan kan man tro på den mannen etter å ha sett det som foregår ute i gatene?! Det går rykter – det var Anatolij Lebedko som sa det, så opplysninger er nok pålitelige – om at mange av OMON-betjentene er russiske. Så hvem skal egentlig være glade for dette? Hvem er glade for dette? Hviterusserne er et fredelig folkeslag. Vi ønsker ikke å drepe noen, vi ønsker ikke å slå noen. Men OMON turer fram med et nesten umenneskelig, djevelsk raseri, og jeg har vondt for å tro at det er hviterussere som gjør dette. Jeg tror ikke hviterussere kunne ha slått sine mødre og søstre på den måten. Det er helt uvirkelig. I små byer der alle kjenner alle, nekter OMON å jule opp folk. Folk vil ikke slå sine egne. Det er uvirkelig, det som foregår her.

Hva tenker du om at Svetlana Tikhanovskajas har reist fra Hviterussland til Litauen?

– Jeg er enig med dem som mener at Tikahnovskaja nå har gjort sitt. Hun var og vil forbli et symbol på lengselen etter forandring, lengselen etter et nytt liv og ærlighet, og hun har gjort mye for folket og for mannen sin. Men ett menneske kan ikke klare alt. Hun har gjort det hun kunne. Jeg har ingenting vondt å si om henne. Nå må mennene komme på banen. Nå har vi fått Nasjonal redningskomité, og så må eliten mobilisere, hele samfunnet må slutte seg til kampen, ikke bare disse tre små kvinnene. De er fantastiske alle tre, hver på sin måte, Veronika Tsepkalo, Maria Kolesnikova og Svetlana Tikhanovskaja. Maria er fremdeles på sin post. Men hvis man må ofre barna – og jeg vet hva myndighetene våre er i stand til å gjøre for å skremme folk – så er det ikke rart at de to andre, Svetlana og Veronika, bestemte seg for å komme seg vekk. Men jeg tror de kommer tilbake.

Kunne du tatt på deg meklerrollen?

– Som mekler mellom hvem?

Mellom dem som er i konflikt med hverandre nå.

– Kanskje hvis jeg hadde vært yngre og hvis jeg ikke hadde vært syk. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å hjelpe, men jeg har ikke lenger den fysiske og moralske styrken som trengs for å lede en bevegelse.

Hva vil du si til dem som har gått ut for å demonstrere, og til dem som kanskje kommer til å gjøre det?

– Jeg er takknemlig for at de har bevart verdigheten. De siste ukene har jeg rent ut sagt blitt forelsket i det hviterussiske folk. Dette er helt nye mennesker, med en helt annen kraft. Tidligere var jeg i grunnen ganske desillusjonert, men ikke nå lenger. Men jeg vil også si at vi må organisere oss bedre, og at kampen vil skape ledere. Mange har tenkt at disse jentene ordner opp i alt alene. Det er veldig synd at de ikke hadde et team rundt seg. 

Hva vil du si til Aleksandr Lukasjenko, da?

– Jeg ville sagt som journalist Svetlana Kalinkina så fint uttrykte det: «Gå av med verdighet!» Men det går ikke lenger, for nå har det allerede blitt utgytt blod. Men gå av før det er for sent, før du styrter folket ned i en grusom avgrunn og fører oss inn i borgerkrig! Gå av! Ingen vil ha et nytt Majdan [viser til den voldelige nedslåingen av demonstrasjonene på Majdan Nezalezjnosti/Uavhengighetsplassen i Kyiv i februar 2014, o.a.], ingen vil ha blodsutgytelser. Det er bare du som vil ha makt. Og maktbegjæret ditt krever blod. 

Dette intervjuet med Svetlana Aleksijevitsj ble gjort for Radio Liberty, avdeling Hviterussland, 12.08.2020.

Transkripsjonen er oversatt fra russisk av Hege Susanne Bergan
.