Se det for deg

«#Expo2012 has come to the end, great adventure, indelible memories. one more expo in my collection. now leaving #Yeosu … for good!» Vi våger påstanden at denne meldingen, signert twitterbrukeren @SuperVichi 14. august, uttrykker det mange av deltakerne på årets verdensutstilling i Yeosu, Sør-Korea følte da eventyret var over. Tre måneder varte utstillingen, åtte millioner besøkende var ventet – og Vagant tok turen. Det resulterte i reportasjen «En verden av sjøgress» i det nylig utgitte 3/2012, men vi har naturligvis bonusmateriale. EXPO 2012 var en fest for øyet, og her er noe av det vi så.

Utstillingens tema var «The Living Ocean and Coast», men ingen grunn til bekymring, i fremtiden slipper man å bli våt.

På vei mot EXPO 2012 med den for anledningen bygde hurtigtogforbindelsen KTX.

Verdensutstillingen er et fremtidslaboratorium, og når havet er tema viser teknologene frem flytende byer og mulige sivilisasjonsformer under vann.

Vagants utsendte ble raskt misunnelige på de store, flotte samsungtelefonene våre medpassasjerer benyttet seg av.

Sval vanndamp sprøytes fra dyser langs baldakinene, til behag for unge og gamle utstillingsgjester.

Flytende byer finnes allerede, for eksempel i form av det norsk-amerikanske rederiet Royal Caribbean Internationals enorme cruiseskip Oasis of the Seas.

Begeistringen for forestillingen i de koreanske arrangørenes store temapaviljong ville ingen ende ta. Like etter dette bildet ble tatt forsøkte en eldre herre på første rad å ta seg opp til gutten på podiet for å kose med selen, men han ble ført vennlig ut av en vertinne.

Yeosu er en industri- og havneby på sørkysten av den koreanske halvøya. Utstillingsområdet lå som en vakker enklave i lagunen – godt skjermet fra skipsverft og raffinerier.

Bilen er laget av sjøgress og kjører på sjøgressbasert drivstoff – «Perfectly organic!»

Flertallet av de besøkende på utstillingen var folk fra regionen. På hverdagene kom det stort sett pensjonister, men i helgene og i sommerferien svermet storøyde barnefamilier rundt blant severdighetene.

Vår norwegische Seekapitän hadde sitt fulle hyre med å engasjere publikum som ellers bare fikk se en nokså slapp film med bilder fra den norske kysten.

Ingen EXPO uten posthumanisme i praksis. Hva skal man med barn, når man kan ha en ekte robotix huskende i hagen?

På den argentinske paviljongen kunne de besøkende nyte et glass av landets utsøkte vin, samt lese en ikke videre subtil utskjelling av Storbritannias urimelige håndtering av Falklandsøyene på en skjerm over baren.

Tålmodighet og køkultur var en forutsetning for å komme inn på de mange paviljongene.

Ikke alt de nasjonale paviljongene hadde å vise frem var direkte knyttet til kyst og hav. Men Bergman var utvilsomt en buktens filmskaper.

Kulturell selvtillit kombinert med demokratisk storsinn var en viktig del av paviljongethosen.

Håndarbeid på den sveitsiske paviljongen.

Arrogant geologi hos sveitserne – «Ice as old as Korea» –, som hadde laget sin paviljong som et alpefjell man kunne gå inn i. I midten fantes et kjølekammer med is fra en av landets eldgamle breer.

Forventningsfulle køståere utenfor det enorme akvariet – naturligvis et obligatorisk innslag på denne marine utstillingen.

Den store bølgen ved Kanagawa, gjenskapt i LEGO hos danskene i Yeosu.

Utsikt i retning Corporate Plaza og utstillingens cruisehavn. Silobygget inneholdt verdens største orgel, og den hvite bygningen nærmest huset stålgiganten Poscos paviljong.

Om ikke mange tiår vil det koreansk-japanske konsernet LOTTE være allestedsnærværende. På EXPO vant de gjestenes gunst med sang, dans og imponerende 4D-kino.

Jetpack med vannledning virker kanskje som en billig erstatning for den mer berømte storebroren, men denne akrobaten underholdt forbipasserende med saltoer og voldsomme krumspring.

Inne blant risplantene besøkte vi oljeselskapet GS Caltex. De insisterte på at virksomheten deres var «grønn», men forklarte ikke nærmere hva den økologiske bevisstheten besto i.

På den koreanske telekomaktørens paviljong kunne det virke som fremtiden allerede er kommet og at den ikke nødvendigvis har noe med kysten eller havet å gjøre.

Men skjermer med touch og pinch og zoom er ikke mindre spennende av den grunn.

Hyundai var hovedsponsor for EXPO 2012, og deres slagord var representativt for ethosen på Corporate Plaza: «We Build Tomorrow!» Det tok ikke lang tid før vi begynte å tenke at enten leverer de høyteknologiske, koreanske industribedriftene en grønn fremtid, eller så går alt lukt til helvete. FNs paviljong var få interessert i.

Atriet midt i den internasjonale paviljongen var åsted for talløse evenementer, blant annet tv-shows.

Utstillingens vertinner kunne svare på alle spørsmål, og var lett gjenkjennelige i sine Pan Am-aktige drakter.

Utstillingens tema var ikke bare økologiske problemer og fremtidig teknologi: Begeistringen for vann har også sine ukompliserte sider.

Et slagord Vagant slutter helhjertet opp om.

«The O Show» var det mest spektakulære innslaget på EXPO 2012. Hver kveld stimlet titusener av mennesker ned på en arena i lagunen for å oppleve lys, flammer, overveldende lyd, hologrammer og fontener.

 

Alle foto: Bernhard Ellefsen.

Europa

Vagant er et skandinavisk tidsskrift for kritikk og essayistikk. Tidsskriftet har litteratur som utgangspunkt, tar for seg alle kunstarter og rommer også idédebatt og kulturjournalistikk.

Redaksjonen utgir fire numre i året, i tillegg til ukentlige oppdateringer av nettsiden. Første nummer utkom i 1988. Siden 2017 utgir redaksjonen tidsskriftet på egen hånd. Vi oppfordrer alle lesere til å tegne abonnement på papirutgaven.

Vagant redigeres etter Redaktørplakaten, og er medlem i Eurozine og Norsk tidsskriftforening.