Nye netteksklusive tekster hver uke. Tegn abonnement og få fire papirutgaver i året

«Skriving trenger ikke å være komfortabelt»

BJØRGVINERS. Rannveig Fern Leite Molven skriver bøkene sine i en fyrvokterbolig på Værlandet. Vi snakket med henne om den hårete sjefen hun deler kontor med.   

Rannveig Fern Leite Molven
Forfatter Rannveig Fern Leite Molven (f. 1974) fra Bergen debuterte i 2012. I mai ga hun ut sin fjerde roman: Duelyktene. Foto: Karianne Grepstad

Rannveig Fern Leite Molven, hvordan blir sommeren?

– I sommer skal vi på Kattekontoret på Værlandet (meg, og sjefen, sibirkatten Balo, 11 år) gjøre litt forskjellige ting. Jeg har nye skriveprosjekter på gang nå som min roman Duelyktene er kommet ut, mens sjefen er mest opptatt av fugler. Det er alle de søte små som kvitrer i hver busk, og dessuten store, skumle grågjess å passe seg for. Ellers blir det nok en del arbeid i hagen for meg. Om det var et annet yrke jeg kunne tenke meg, ville det vært gartner. Men hagestell er også fint å kombinere med livet som skrivende, arbeidet gir godt rom for å tenke. 

Hvilket dyr identifiserer du deg med, og hvorfor?

– Katter, uten tvil. De er sammensatte dyr, og det er både noe gjenkjennelig og fremmedarta i hvordan de ser ut til å tenke og føle. Katter er uttrykksfulle, og kan formidle mye med et blikk, eller et lite rykk i halen. Likevel kan det ta tid å bli kjent med en av dem. Katter er veldig ulike, samtidig som de deler noe grunnleggende – noe i måten de betrakter verda på, tror jeg, denne nysgjerrigheta, som hele tida balanserer mot frykta. Alle bøkene mine inneholder katter. Der er de nesten magiske, og skaper gjerne små rom av noe annet i situasjoner som er vanskelige, umulige, for menneskene i fortellingene. 

Hvordan utfordrer du helst din litterære komfortsone?

– Å prøve å skrive om ting jeg ikke forstår har alltid vært en drivkraft, men føles også som en vedvarende risiko, så det er ikke innenfor det jeg vil regne som komfortsonen min. Men skriving trenger ikke å være komfortabelt hele tida. Å lese og prøve å forstå andre sine tekster er også en konstant utfordring – særlig da jeg gikk på Skrivekunstakademiet, og i årene som fulgte, ble dette viktig for meg.  

Hvilket halv- eller helfabrikata er favoritten din på kjøkkenet?

– De siste åra har det vært sriracha-majones, som er godt til mange ulike ting. Ellers er remulade noe jeg er glad i, få ting slår panert og stekt fersk torsk med remulade, synes jeg. Sånn mer generelt blir jeg stressa av tomme matskap, og må alltid ha mer eller mindre ferdige ting tilgjengelig. I perioder der jeg jobber mye, blir jeg lat på kjøkkenet, og er veldig takknemlig for både ferdigpizza og andre ting som ikke krever så mye innsats.  

Hvilket spørsmål har du alltid drømt om å bli stilt?

– «Har du lyst til å bo på dette fyret i ett år?» har nok lenge versert i fantasien min, sammen med variasjoner som innebærer lengre båtreiser og opphold på eller ved havet. De siste par åra har jeg vært så heldig å få bo i et hus fra 1880, som har vært fyrvokterbolig. For meg er det et godt sted å være. 

Bjørgviners er en fast intervjuspalte der fem spørsmål blir stilt til aktuelle vestlandsforfattere

Helene Hovden Hareide

Helene Hovden Hareide

Helene Hovden Hareide, f. 1989, er skribent, omsetjar og journalist for vagant.no