Nye netteksklusive tekster hver uke. Tegn abonnement og få fire papirutgaver i året

Kritikken – språkets bærebjelke

OVERSATT. Friedrich Schlegels tekst «Om kritikkens vesen» slår fast at ingen litteratur kan bestå uten kritikk.

Først publisert i Vagant 2/1991. Innledningen er justert etter innspill fra redaksjonen i august 2014. Les oversettelsen av Schlegels tekst her.

bilde+2

Forsiden til Vagant 2/1991.

Den korte teksten «Om kritikkens vesen» (1804) gjennomfører i sin egen form det den setter som program for enhver kritikk. Den er en «rekonstruksjon» av både kritikkbegrepets historie og Lessings kritikk, skjønt hovedvekten avgjort blir lagt på det første. Lessings kritikervirksomhet fungerer strengt tatt ikke som annet enn et påskudd for å komme inn på Schlegels egentlige anliggende: Han vil vise hvorfor den klassiske greske kritikken fører til at antikkens poesi blir bevart, mens mangelen på kritikk av det han kaller den «romantiske» poesien fører til at forståelsen for denne har åpenbare mangler.

Begrepet romantikk betegner hos Schlegel den første diktningen på morsmålet innenfor de store europeiske språkområdene på 1200–1600-tallet, og inkluderer forfattere som Dante, Shakespeare, Cervantes og Calderón. «Romantisk» blir nærmest et sekkebegrep for alt som ikke er «klassisk» – eller antikt.

Schlegel oppfatter den kritiske sans som en forutsetning for at morsmålsdiktningen kan oppstå og overleve. Han hevder at bare «de tre første dikterne» i Italia var lærde – Dante, Petrarca og Boccaccio – og deres poesi er derfor bedre bevart enn gammelfransk eller gammeltysk diktekunst. At romantikken senere er blitt ensbetydende med Schlegels egen epoke, henger ikke minst sammen med hans iherdige bestrebelser på å definere og avgrense begrepet.

Konklusjonene i «Om kritikkens vesen» er overraskende bastante til å komme fra en beryktet fragmentariker og ironiker: Ingen litteratur kan bestå uten kritikk. Uten kritikk vil ingen språk være sikret mot forfall – Schlegel bruker «Verwilderung», et begrep som sikter til det som skjer med en hage dersom den får vokse vilt. «Kritikken er den felles bærebjelke som hele erkjennelsens og språkets byggverk hviler på,» skriver Schlegel. Han understreker at gjenlesningen av et verk er en viktig forutsetning for den kritiske forståelsen av det: «Bare dette kan kalles virkelig lesning». Hvilke konsekvenser Schlegels ideer eventuelt kunne få for vår egen kulturdebatt (eller mangel på kulturdebatt) overlater vi til leserne å avgjøre.

Tom Egil Hvervens oversettelse av Friedrich Schlegels «Om kritikkens vesen» finnes her.

Avatar

Henning Hagerup og Tom Egil Hverven