Glemte helter og fortiede stemmer får endelig sin oppreisning i Tore Vagn Lids Almenrausch – en radiohøring om den skjulte krigshistorien.
«Almenrausch», alperose, eller fjellets vellyd, var Terbovens upassende dekknavn for storaksjonen mot den kommunistiske motstandsbevegelsens leir i Øystre Slidre i Valdres, sommeren 1944. 800 soldater deltok i jakten på Gestapos mest ettersøkte mann i Norge, kommunistlederen Peder Furubotn. Dette er det dramatiske høydepunktet i Tore Vagn Lids Almenrausch, et verk som på mesterlig vis balanserer det storpolitiske og det personlige, uten å tape noen av delene av syne. Hørespillet tar utgangspunkt i et upublisert dokument som Samuel Titlestad, sikkerhetssjef for Furubotns partisaner, fikk hamret ned før sin død, som følge av et slagtilfelle, med én finger. Vi hører den ujevne hamringen, de lange pausene mellom hvert tastetrykk, en virkningsfull understreking av vanskelighetene med å få denne historien fortalt.
Almenrausch åpner med lydklipp fra krigsjubileet i 1995. NRK-reporter Geir Helljesen, en gallionsfigur for den norske konsensusen, introduserer folkeheltene Kjakan og Jens Christian Hauge idet de går på talerstolen i Aulaen til overdøvende applaus, «Kjempeviseslåtten» høres i bakgrunnen. Kongen er selvfølgelig på plass, kan Helljesen fortelle, i tillegg til ambassadører fra samtlige nato-land, likeså representanter fra Hæren og handelsflåten, før Helljesen igjen sender en takk (på vegne av oss alle) til Gutta på skauen. Dette at Kjakan og Hauge får ordet eller går på talerstolen, gjentas om og om igjen i stykket, som for å vise hvordan sementeringen av den offisielle norske krigshistorien umerkelig foregår, og hvem som hele tiden har hatt enerett på talerstol og mikrofon. Lydkollasjen bygger i det hele tatt opp under den østlandssentrerte heltefortellingen om Milorg og Max Manus, om spiselige vestkantgutter i nikkers som lå litt på skauen før de gjennomdekorerte steg ut som helter og gjenopptok virket som skipsredere og kommunistforfølgere.
Men applausen blir med ett brutt av Titlestads stakkato skrivemaskinrytme: «Det eg håpar på, og aldri har slutta å håpe på, er at vi berre ein gong får lov til å snakke ut, uten blomster, uten applaus, berre snakke ut, utan at nokon braut av, ropte til oss, eller sleit mikrofonen ut av hendene våre.» Samuel Titlestad har fått sitt talerør, endelig får vi høre en bit av historien som systematisk er blitt fortiet og sensurert av det sosialdemokratiske Norge: historien til krigskommunistene, fortalt av en som var der. For hvem har i dag egentlig hørt om Samuel Titlestad, Ørnulf Slåttelid, Ottar Lie, Olaug Titlestad, Leikny Bergh, Asbjørn Sunde, Monty Røse, Asle Grepp, Nicolay Danielsen, Brynhild Strøm eller Jakob Sømme?
Radiohøringen består av tre deler – krigen før krigen, krig i krigen og krig i freden. Første episode handler om maktkampen i Arbeiderpartiet i 1923, der Einar Gerhardsen og Peder Furubotn representerer to fraksjoner, i realiteten for eller imot Moskvatesene. Gerhardsen vinner kampen om partisekretærvervet med to stemmers overvekt, og senere samme år er splittelsen et faktum: Komintern-fraksjonen går ut av dna og grunnlegger nkp, med Peder Furubotn som den første generalsekretæren. Vi følger kommunistpartiets første fase, før vi blir med Furubotn til Moskva, der han befinner seg i verdenshistoriens midte som medlem av Kominterns presidium.
Andre episode fokuserer på kommunistenes motstandskamp og stadige flukt fra Gestapo. Vi følger også Olaug Karlsen (senere Titlestad) fra hun med tusenvis av kroner innsydd i jakkeforet blir sendt på hemmelig oppdrag for sovjetisk etterretning for å vekke eller likvidere den sovende agenten Maria Quisling (!), som på 20-tallet hadde infiltrert Nansen og Quislings humanitære operasjon i Ukraina, til hun dukker opp i Furubotn og Titlestads forlegning i Valdres.
I tredje episode følger vi selve den dramatiske operasjon Almenrausch – skudd, flukt, tortur. Med freden følger en hastig seiersrus, som fort blir snudd til nederlag, fornedrelse og forfølgelse for krigskommunistene: Vinnerne blir tapere. Den norske McCarthyismen som innledes med Gerhardsens Kråkerøy-tale, i tillegg til nkps ekskludering av Furubotn og Titlestad, er avgjørende momenter i denne glemte tragedien.
Selve utførelsen av radiohøringen er rytmisk og medrivende, med en blanding av dialoger, lydkollasjer, musikk og sjeldent arkivmateriale. Vi hører blant andre Samuel og Olaug Titlestad, Furubotn, Hitler, Lenin, Quisling og Gerhardsen i originalopptak. Musikken er tidsriktig og virkningsfull – Eissler og Sjostakovitsj, men også Sæverud og Sinding. Spesielt vellykket er vekslingen mellom autentiske intervjuer, dypt i lydbildet, og skuespillere som sømløst legger seg oppå stemmene fra arkivene, og så å si henter dem opp igjen i lyset. Stemmelikhetene er besnærende, spesielt Ågot Sendstad imponerer i rollen som Olaug Titlestad, og Lasse Lindtner representerer en mektig Furubotn. Man kvepper også litt idet Knut Hoem plutselig dukker opp i en ørliten birolle.
I det hele tatt er Almenrausch et monumentalt kunstverk, som ikke bare fornyer og nær sagt gjenoppvekker hørespillet, det er også et etterlengtet talerør for, og verdig minnesmerke over de heltene som ble glemt eller gjort til skurker av konsensusorienterte historikere, og en feig og kommunistredd stat. Tore Vagn Lid fortjener takk for å ha hentet opp og gitt offentlig verdighet til glemte, fortiede stemmer, og på den måten å ha justert et bilde som har vært skammelig skjevt.
TORE VAGN LID mottok i januar Radioteatrets Blå fugl-pris for stykket Almenrausch – en radiohøring om den skjulte krigshistorien. Radiohøringen i tre deler kan høres på NRKs nettsider.
Regi: Tore Vagn Lid
Produsenter: Mette Sapiraa og Steinar Berthelsen
Produksjonsleder: Evy Finholt
Lyddesign: Arne Barca
nrk.no/programmer/radio/radioteatret/1.7894225
Tidligere publisert i Vagant 1/2012.
