Nye netteksklusive tekster hver uke. Tegn abonnement og få fire papirutgaver i året

Inn i laboratoriet

Men fanzinen var ikke død. På besøk i kunstbokhandelen Motto Berlin.

15. mai går arrangementet Distributing distribution av stabelen på Rönnells Antikvariat i Stockholm. Motto Berlin er blitt invitert til å vise frem deler av sortimentet sitt av artist’s books, magasiner og fanziner fra 16.00 til 21.00. 18.30 begynner et program med presentasjoner av Alexis Zavialoff (Motto), Katinka Ahlbom (Kungliga biblioteket), Ulla West (Travelling artist’s book library), Anders (Nilsson) Karlin (Rönnells), Cecilia Grönberg og Jonas (J) Magnusson (OEI). Som en oppvarming til arrangementet nettpubliserer vi denne teksten om Motto Berlin, tidligere trykket i Vagant 1/2010.

Da New Museum på Bowery i New York i fjor kuraterte en internasjonal mønstring av kunstnere under 33 år, under tittelen The Generational: Younger Than Jesus, var toppetasjen i museets spektakulære bygning satt av til et «samtids­arkiv» som skulle dokumentere generasjonens aktiviteter, diskusjoner og påvirkningskilder. Noe overraskende besto arkivet ikke hovedsakelig av maskiner som ga tilgang til Internett og databaser med lyd- og bildefiler. Snarere ble de 50 kunstnerne fra 25 land presentert i form av en vifte fanziner, flere hundre i tallet, valgt ut av korrespondenter fra alle verdenshjørner.

Skulle ikke dette dreie seg om The Dumbest Generation, som bruker mer tid på sosiale medier enn bokstaver på papir? Utstillingen, som er­klærte seg som «et portrett av endringsagenter ved begynnelsen av det 21. århundre», beskrev vendingen mot deltakelsesorientert kultur og egenprodusert, trykt materiale som en global trend. De digitale nettverkene ble av kuratorene ikke omtalt som en trussel mot de meningsbærende offentlighetene, men snarere som redskaper som gjør det lettere enn noen gang å lage sine egne kulturprodukter. At mange ble overrasket over omfanget av produksjonsiveren, kan likevel tyde på at publikasjonsfloraen er vrien å finne frem til, i mangel av samlende distribusjonskanaler.

Motto, Skalitzer Str. 68, Berlin. Foto: Motto.

Motto, Skalitzer Str. 68, Berlin. Foto: Motto.

Et nyåpnet utsalg i Berlin–Kreuzberg, Motto, bøter nå på vanskelighetene, og føyer dermed nok en attraksjon til stedene man må innom ved besøk i Europas kreative hovedstad (som fra før huser over 400 gallerier samt utallige antikvariater og bokhandler). Butikken drives av fotografen Alexis Zavialoff, og startet som en distribusjonstjeneste per post for magasiner han selv var bidragsyter i. Gradvis ble flere utgivelsesprosjekter innlemmet i sortimentet, før han åpnet dørene for hands on-salg i fjor sommer. I et intervju med ANP Quarterly sier Zavialoff at han besluttet å åpne en butikk da han under en reise kom over lokalet i Kreuzberg; at det var tilgjengelig for leie, førte til at både han og lageret med trykksaker flyttet til byen.

Motto, som allerede er blitt beskrevet som et «Experimentallabor dem Kreativszene» av kulturmagasinet Du, har adresse i gjennomfartsåren Skalitzer Straße, midtveis mellom de to U-Bahn-stoppene Görlitzer Bahnhof og Schlesisches Tor. Her finner man et unnselig skilt på en bygårdsfasade, går gjennom en mørk passasje, inn i en tilsynelatende ordinær bakgård – vel inne får man endelig øye på det opplyste lokalet, med vinduer av en soliditet som bærer preg av at en gullsmed var forrige leietaker. Interiøret er det samme, men de utstilte varene er i dag fruktene av en ganske annen type håndverk: Utstillingsbordene byr på en rik samling trykksaker, fra de mest påkostede kulturtidsskrifter via svart-hvitt-fanziner til ubestemmelige eksperimenter på papir.

Motto har en særlig forkjærlighet for blader utgitt av fotografer og illustratører, men man finner også skriftbaserte publikasjoner, som løfter frem alskens kunst, litteratur, ideer og fenomener utenfor allfarvei. På den ene siden vitner de rundt 400 titlene butikken fører om en bred revolt mot mainstreammedienes ensartede virkelighetsbilde. Men like mye er de nok uttrykk for selvbevisste subkulturer, kunstscenens idealer om selvorganisering og at det å gå sammen om å skape noe fortsatt er den beste måten å kanalisere den kreative energien til mennesker med felles interesser på.

Spennet er stort: Blant publikasjoner som Texte Zur Kunst, Afterall, Uovo, Dot dot dot, Gagarin, 032c, Les Cahiers Purple, Gutenberg’s og Sang bleu, finner man magasinet Esopus, som har et opplag på 10 000 eksemplarer, distribueres til 24 land og trykker sitt seneste nummer på seks ulike papirsorter, side om side med fanzinen mono.kultur, produsert i nabogata, som vier hvert fotokopierte nummer til et dybdeintervju med én person: teknoprodusenten Wolfgang Voigt, romanforfatteren Richard Powers, skuespilleren Tilda Swinton, subversivitetsanalytikeren Matias Faldbakken og aktivisten Ai Weiwei (sistnevnte nummer bærer en betegnende undertittel: «I think just walking in the other direction is a smart choice»).

Selvfølgelig byr butikken i tillegg på kunstbokhandelens sedvanlige sortiment av mote-, arkitektur- og designblader. Også disse er det grunn til å se nærmere på: Det er tross alt mer stimulerende å utsette seg for ressurssterke aktører i front av tidsånden, enn det idéetterslepet man er henvist til i større mediers livsstilsmagasiner.

Fanzinekulturens deltakere befinner seg i mange tilfeller også i forkant, selv om den fotokopierte offentligheten neppe er like stor i dag som den var i tiårene før world wide web. At mangfoldet av mulige måter å spre ord og bilder på nå er større, har kanskje økt bevisst­heten om form og formål: Bloggeksplosjonen gjør at man i 2010 tenker seg om to ganger før man setter noe på trykk. Utvalget man finner hos Motto, vitner om at generasjonen som ennå er yngre enn Jesus er i stand til begge deler.

Audun Lindholm

Audun Lindholm

Ansvarlig redaktør i Vagant. Født 1980.
audun.lindholm@vagant.no