Nye netteksklusive tekster hver uke. Tegn abonnement og få fire papirutgaver i året

Grønn kulturbyråd

INTERVJU. Katrine Nødtvedt fra Miljøpartiet De Grønne er Bergens nye kulturbyråd. Hun vil fokusere på individene som fyller institusjonene med innhold.

Katrine Nødtvedt
Katrine Nødtvedt er utdannet psykolog, og skrev inntil hun fikk kulturbyrådsposten på en doktorgradsavhandling om forbrukerpsykologi ved NHH. Tidligere har hun ledet ungdomsorganisasjonen RE:ACT. Foto: Josefine Gjerde
Den kunne like gjerne vært et sykehjem, bygningen i Neumannsgate, hvor kulturbyråd Katrine Nødtvedt i løpet av de siste dagene har flyttet inn. Det gjaller i gangene, og i et hjørne står en kaffemaskin som lager en kaffe som er helt grei dersom man i utgangspunktet har en god dag.

– Ja, det hjelper, ler hun, etter at jeg på vei opp trappene har vitset om at hun i alle fall er fysisk nær kulturen – med kino i nabobygget.

Hun sier hun er spent på den nye jobben sin i og med at hun er helt fersk som politiker, og at hun av samme grunn er glad hun har et godt støtteapparat, gjennom kommunaldirektøren, fagfolkene og byråkratiet, i ryggen.

– Det viktigste nå er at jeg må være flink til å lytte mest mulig til flest mulig, og så prøve å kombinere det med mitt utgangspunkt i byrådsplattformen. 

Da vi snakket med Bergens kulturinstitusjoner i forkant av valget, var det tydelig at de kjente på – eller i alle fall ville gi uttrykk for at de kjente på – en bred støtte fra samtlige bergenspartier. Er det tverrpolitisk enighet om satsningen på kulturbyen Bergen? 

– Ut ifra det jeg vet om den bergenske kulturpolitikken per nå, så vil jeg si meg enig i det. Det finnes et felles ønske om å ta vare på det vi har og sikre gode rammevilkår, men også å videreutvikle enkelte deler av kulturfeltet. Uenighetene handler kanskje mer om hva som skal prioriteres. Sentralbadet er det for eksempel viktig å fortsette å satse på selv om det er påbegynt, sånn at det ikke renner ut i sanden. For MDG er det viktig å følge opp planene når det gjelder amatørfeltet innen kunst og kultur i Bergen, og sikre dem bedre vilkår.

Borealis-sjefen Tine Rude har påpekt at få av partiene var tydelige om ambisjonene for kunst- og kulturfeltet i valgkampen. Er det fordi partiene er uambisiøse? Finnes det viktige kultursaker på vei inn i denne perioden?

– En del av det som kommer fram i valgkampen, er jo styrt av hva mediene er opptatt av. Så jeg syns ikke nødvendigvis det er partiene som mangler ambisjoner. Vi er opptatt av satsning på stipender til frie aktører, og det syns vi er en ambisiøs satsning – selv om det nok ikke er det som har kommet mest fram i partiet. Vi syns det er veldig gøy at vi har fått denne byrådsposten. 

Ja, for hvordan ser kulturpolitikk ut for Miljøpartiet De Grønne?

– MDG er generelt opptatt av å skape levende lokalsamfunn der folk er – i motsetning til å prioritere forbruks- og prestasjonsjag. Kultur er viktig for å skape gode lokalsamfunn med meningsfulle liv for menneskene. Kulturarenaene  binder oss sammen. 

Hvilke kultursaker er viktigst for dette byrådet?

– Byrådet er opptatt av å bevare og videreutvikle det mangfoldet som finnes i det bergenske kulturlivet – med særlig fokus på menneskene som fyller kulturen med innhold. På det profesjonelle feltet er det viktig å sikre at kunstnerne har steder å være, i tillegg til å utvide de stipendordningene som finnes. Vi må sikre at de store statlige organisasjonene får  den støtten de skal ha. Men så er det også amatørkulturen, med alle de som ikke er knyttet direkte til institusjoner eller har kunst og kultur som sin hovedinntektskilde. De vil vi også satse på, gjennom å skape infrastruktur for aktørene, og å gjøre det lettere for dem å navigere i feltet. Vi skal ikke bare bygge nye kulturbygg, slik vi gjør i Åsane og i Fyllingsdalen, men også gjøre det mulig å bruke de som allerede som finnes – for eksempel gjennom bygg som står tomme på dag- eller kveldstid. Men vi har ikke satt opp budsjettet for neste år enda, og det er snakk om en begrenset pengesekk, så nøyaktig hvordan vi skal begynne å løse dette rent budsjettmessig, kan jeg ikke svare på enda.

I plattformen for 2019-2023 står det at anvarsområdet LHBTI/likestilling/kvinnepolitikk flyttes fra sosial, bolig og inkludering til byrådsavdelingen for kultur – som nå dermed heter kultur, mangfold og likestilling. Hva vil dette ha å si for kulturpolitikken i Bergen?

– Det vil i alle fall ikke gå ut over kulturpolitikken på en negativ måte. Kulturen er en arena der man møtes og lærer hverandre å kjenne, utveksler ideer og perspektiver – og nettopp dette har kulturen også til felles med likestillingspolitikk.. Et veldig spennende prosjekt som skal i gang nå, er ombyggingen av den gamle lærerhøyskolen på Landås hvor man skal samlokalisere Etat for inkludering, Introduksjonsprogrammet for flyktninger, Nygård skole og Tolketjenesten. Dette er også tenkt som et hus og et byggeprosjekt hvor lokalsamfunnet er aktivt involvert og inkludert både når det gjelder hvordan huset ser ut i seg selv, og på hvilke måter det skal være åpent og tilgjengelig. 

Var noen kulturpolitiske saker forhandlingskort for ett eller flere av partiene?

– Noe vi har foreslått og fått gjennomslag for, er flere arbeidsstipend direkte til kunstnere, og at disse stipendene skal gi opptjening av trygderettigheter og pensjonspoeng. Vi vil øke fokuset på menneskene heller enn kulturinstitusjonene.

Da Kultur Vest inviterte til kulturdebatt før valget, foreslo Høyres Harald Victor Hove at byens kulturinstitusjoner skulle forene stemmene sine for å få mer gjennomslag overfor Oslo. Er ikke det også politikernes jobb? 

– Jo. Og det er fint hvis vi kan stå sammen med alle institusjonene, for de vet best hva de trenger penger til. 

Skal kulturbyråden i Bergen først og fremst fungere som en gallionsfigur for Bergen inn mot rikspolitikken? 

– Jeg ser det i hvert fall som en del av jobben min å sørge for at Bergen skal vurderes som innehaver av statlige kulturinstitusjoner, som også skal behandles som det. Så har vi ennå ikke kommet fram til en slagplan hvor framgangsmåte eller hvilke institusjoner vi skal satse på er avklart, men det er neppe noen overraskelse at for eksempel KODE og Carte Blanche har blitt omtalt i slike samtaler.

Teatersjef ved Det Vestnorske Teateret, Solrun Toft Iversen, sier de er opptatt av at kulturen ikke må bli en taper i møte med regionsreformen hvor mye skal på plass og nye prioriteringer skal gjøres. Hvordan sikre dette?

– Det vil bli viktig å snakke på samme måte mot regionale politikere som vi gjør til hovedstaden, og siden pengene i regionsreformen jo også kommer fra staten, går disse samtalene på sett og vis hånd i hånd. Men noe av det som er viktig for oss i denne perioden, er å sikre at statlige institusjoner forblir statlige, og dermed en del av den statlige finansieringen.

Bergen har jo også en tiårig kunstplan som ble vedtatt i 2018. Hvor stort er handlingsrommet til deg som kulturbyråd med tanke på denne?

– Vi skriver i plattformen vår at vi ønsker å følge opp den satsningen som er vedtatt. Samtidig finnes det rom for å forhandle og prioritere gjennom budsjettene. Vi ønsker i den sammenhengen å rette et ekstra fokus mot det frie feltet, altså kunst- og kulturaktører som opererer mer eller mindre uavhengig av etablerte institusjoner. 

Er det byråkratene som i realiteten sitter på makten på kulturfeltet i Bergen?

– Man kan ikke lage en plan som de folkevalgte ikke godkjenner. Det er alltid snakk om en synergieffekt.

Oda Vige Helle

Oda Vige Helle

Oda Vige Helle, f. 1992, har en lektorgrad i nordisk fra Universitetet i Bergen. Hun jobber som journalist for vagant.no og redaksjonsleder for Fett i Bergen.

Gi Vagant i gave!Mørket senker seg over Norden. Hvilepulsen og juleferien trenger seg på. Gi bort ett års gaveabonnement på Vagant. Bestill på våre nettsider.
LES MER