Gentrifisering er en naturlig del av byutviklingen

Enda flere utlendinger vil få øynene opp for Europas grønneste by, ifølge eiendomsinvestor Einar Skjerven.

bildschirmfoto-2012-03-19-um-14-44-04
Illustrasjon: Andreas Töpfer

Tidligere publisert i Vagant 2/2012 som en sidesak til intervjuet med Andrej Holm, Byfornying med bismak.

*

– Einar Skjerven fra Industrifinans Real Estate GmbH – aktiv på Berlins eiendomsmarked siden 2006: Hvorfor Berlin?

– Berlin har en kvadratmeterpris for boligeiendom betydelig under kostnadene ved å bygge nytt, og god løpende avkastning. Etterspørselen etter boliger er økende – byen får rundt 15 000 nye innbyggere i året. Dessuten er antallet på nybygg svært lavt, cirka 3 000–4 000 boliger per år.

Hva synes du om kritikken fra gentrifiseringsmotstanderne – at byutviklingen i Berlin fortrenger de opprinnelige beboerne fra sine hjem?

– Gentrifisering er en naturlig del av byutviklingen. Beboere og myndigheter vil at de forskjellige områdene i en by skal være attraktive, og med dette følger at folk flytter til og fra bydelene. Innflytting kan kun skje ved at boenheter blir ledige, med andre ord fraflytting, eller gjennom nybygging. Tesen om fortrengning av beboere stemmer i liten grad; det vi ser av flytting er en helt normal fluktuasjon. Industrifinans Real Estate Gmbh har for eksempel en fluktuasjon i våre boliger på cirka 12 % per år, det vil si at leietagere er hos oss 8 år i snitt. Å flytte med denne hyppigheten passer inn i et vanlig livsmønster. Det er dessuten en selvmotsigelse å ønske gode, interessante, attraktive og kule områder, uten å forvente en tilflytterstrøm til disse områdene. Dette gjelder for alle byer, mens stort sett kun Berlin har «markedsført» gentrifiseringsbegrepet.

I Oslo har vi hatt samme utvikling uten at det har skapt store diskusjoner. For 20 år siden var Grünerløkka et lite populært område. Nå er det nesten for et konservativt boområde å regne. Er dette en god eller en dårlig utvikling? Svaret er ikke entydig, men denne utviklingen bidrar ihvertfall til å gjøre Oslo til en mer attraktiv by – på tross av økte boligpriser er etterspørselen sterk.

zeichnung040_72dpi
Illustrasjon: Andreas Töpfer

Tror du at kulturbyen Berlin har noe å tape på å endre sentrum med en slik hastighet? Er ikke litt av sjarmen ved denne metropolen nettopp at det eksisterer så mange subkulturer synlig, sentralt i byen?

– Det er jeg ikke bekymret for. Det er en egen dynamikk i hver bydel, og med Berlins størrelse vil denne være til stede i lang tid fremover. Etter at områdene som er i ferd med å gentrifiseres nå – Neukölln, den sørlige delen av Kreuzberg, og etterhvert Weißensee, Lichtenberg samt Wedding – er utviklet, vil det likevel finnes spennende områder hvor man kan oppleve den kulturelle «scenen» som Berlin er kjent for.

– Hvordan tror du at Berlin ser ut om 10-15 år?

Om 10–15 år vil Berlin virkelig være en av Europas mest attraktive byer – på linje med Paris, Amsterdam, Roma, Madrid og London. Prisene på eiendom vil ha steget betydelig mer enn normal inflasjonsrate. Vi antar en leie- og prisstigning på boligeiendom de neste fem til ti årene på tre til fire prosent per år. Enda flere utlendinger vil få øynene opp for Berlin: Med sin historie, kultur, kunstscene, shoppingmuligheter og restauranter vil byen øke antallet turister hvert år. Vi snakker dessuten om en av de grønneste byene i Europa! Berlin får også en ny internasjonal flyplass i juni i år, noe som vil medføre langt flere flyruter til byen.

*

Einar Skjerven er administrerende direktør i Skjerven Group GmbH (tidligere Industrifinans Real Estate GmbH, Berlin). Skjerven Group GmbH forvalter blant annet to boliginvesteringsfond i Berlin, som til sammen dekker rundt 120.000 kvadratmeter med bolig, fordelt på omtrent 1.800 leiligheter. De årlige leieinntektene er på rundt sju og en halv million euro, og fondene har en egenkapital på 60 millioner euro. Da dette intervjuet ble gjort i 2012, melder tyske aviser at over halvparten av bygningene i Berlin eies av utenlandske investorer (kilde: TAZ).

Europa

Vagant er et skandinavisk tidsskrift for kritikk og essayistikk. Tidsskriftet har litteratur som utgangspunkt, tar for seg alle kunstarter og rommer også idédebatt og kulturjournalistikk.

Redaksjonen utgir fire numre i året, i tillegg til ukentlige oppdateringer av nettsiden. Første nummer utkom i 1988. Siden 2017 utgir redaksjonen tidsskriftet på egen hånd. Vi oppfordrer alle lesere til å tegne abonnement på papirutgaven.

Vagant redigeres etter Redaktørplakaten, og er medlem i Eurozine og Norsk tidsskriftforening.