En tiltagende summing av skarrende snakksalighet

KOMMENTAR. Vagant satser i Bergen, gjennom redaksjonsutvidelser og journalistikk på nett.

Illustrasjon: Andreas Töpfer.

Historien om Bergen og Vagant går langt tilbake. Fra 1999 til 2002 skiftet henholdsvis en bergens- og en osloredaksjon på å redigere annethvert nummer av tidsskriftet. Fra 2002 til 2012 var Vagant et fullt og helt bergensbasert blad (om enn utgitt i tur og orden av Oslo-forlagene H. Aschehoug & Co, Damm og Cappelen Damm), som fire ganger i året sendte ut nye numre fra redaksjonslokalene i Nygårdsgaten 2A. Etter at hovedkvarteret i desember 2012 flyttet til Berlin har tidsskriftet hele tiden hatt medredaktører og faste bidragsytere bosatt i Bergen, og har gjort sitt beste for å føre impulser frem og tilbake mellom det norske Vestlandets hovedstad, det øvrige Skandinavia og Tysklands hovedstad. Kontinuiteten i Vagants selvforståelse kan nok sies å være utpreget bergensk.

Nevn Bergen for en utenbys litteraturinteressert, og mange vil umiddelbart tenke på byens diskusjonskultur; ikke uten grunn het et tidlig bergensk ukeblad (1794–95) Den snaksomme Bergenser. Etter at bergenserne sørget for å få et universitet tronende over bykjernen, har iveren etter utsyn og meningsbrytning bare tiltatt, noe som ikke minst har vist seg i byens litterære miljøerI Bergen er ikke nye bøker produkter som skal lanseres, men påskudd til å møtes for en skikkelig ordveksling.

Mange av dagens norske forfattere og litteraturkritikere har på et eller annet tidspunkt latt seg forme av byen. Gjerne på Skrivekunstakademiet, som studenter ved UiB, ved Bergens mange vannhull – eller i Vagants redaksjonsfellesskap.

Bergen må regnes som en av Skandinavias fremste kulturbyer, men dette gjenspeiles på ingen måte i de lokale mediene. For 25 år siden besto Bergens Tidendes kulturredaksjon av 14 journalister; i dag skal fire mennesker gjøre hele jobben, og ikke minst litteraturen lider under dette – selv bergensbosatte forfattere kan ikke lenger regne med omtale. Bergensavisen viser vilje til å dekke lokal billedkunst, scenekunst, musikk og litteratur, men har små ressurser. I de nasjonale kulturavisene Morgenbladet og Klassekampen er behandlingen av det bergenske kulturlivet påfallende lemfeldig. Morgenbladet har rekruttert en rekke kritikere fra byens tidsskriftsmiljøer, men produserer knapt øvrig stoff derfra, mens Klassekampen faktisk har opprettet et lokalkontor – der den ene ansatte dekker økonomi og næringsliv (det ryktes ellers at kontoret vil utvides i løpet av sommeren).

Bergen kommune innledet for ti år siden en kunstsatsning som har båret synlige frukter; i dag blir mange kunstnere værende i byen etter endt studium, og det florerer av atelierfellesskaper og kunstnerstyrte utstillingsrom. Men kunst uten en skriftlig offentlighet å resonnere i, blir raskt et melankolsk fenomen. For å komme resignasjonen i forkjøpet har kunstfeltet selv initiert tiltak som Kunstjournalen B-post, Kunstkritikks bergenskontor, Ctrl+Zs bokutgivelser, Bergen Zines, nettbaserte prosjekter som Ytter og Kunzt, pluss en rekke andre kort- eller langvarige offentligheter. Disse er eller har alle vært viktige aktører, som har bidratt til å blåse liv i bevisstheten om hva som er mulig å få til på egen hånd. Men ingen av dem har fungert reelt samlende for kunstaktørene, eller nådd frem til et bredt publikum. Som Kristoffer Jul-Larsen skrev i Billedkunsts bergensspesial (5/2017):

Påstander om kunstens sekterisme dukker opp i Bergen som andre steder, og byen står i dag så å si uten seriøs dekning av samtidskunst i brede lokale publiseringskanaler. Det er et forhold som kan vise seg å bli svært problematisk i fremtiden.

Ikke minst av denne grunn er kritisk offentlighet høyt prioritert som satsningsområde i kommunens kunstplan for de neste ti årene. Nylig fikk Vagant tilslag på en større søknad, noe som har åpnet for en langsiktig bergenssatsning. Den muligheten kaster vi oss entusiastisk over. Tyngdepunktet i Vagants virksomhet er litteraturen, men som faste lesere vil vite: Også de andre kunstartene hører med i Vagants interessesfære.

Vi har rekruttert de nye medredaktørene Sandra Lillebø og Ida Lødemel Tvedt, og engasjert Oda Vige Helle som fast frilansjournalist. Vi åpner en ny ukentlig spalte for nyhetsnotiser, der arrangementer og hendelser vil omtales – ikke bare fra Bergen, men heller ikke med Bergen som det kuriøse unntaket, slik byen opptrer i andre nasjonale medier. Vi kommer til å invitere til fest ved utgivelsen av hver papirutgave, og sam­arbeide om arrangementer med Litteraturhuset i Bergen og Bergen Litteraturverksted. Ikke minst vil vi sørge for en jevn flyt av ideer og tekster mellom Bergen og resten av Skandinavia.

På nett legger Vagant særlig vekt på å fylle vakuumet avisenes svekkede kulturdekning etterlater. Derfor har tidsskriftet de senere årene nærmet seg det digitale avisformatet – nettutgaven kan med sine over 800 saker vel så gjerne kalles en ukesavis som et tidsskrift, om man først skal bruke ord og uttrykk fra papirparadigmet om den digitale offentligheten.

Med vagant.no ønsker vi å tilby leserne Skandinavias fremste nettmagasin for litteraturkritikk og kulturdebatt. Et overordnet mål med Vagants satsing på nett er å nå ut til lesergrupper som ikke vanligvis orienterer seg gjennom papirtidsskriftene. Med et økende antall besøkende hver måned og et stadig større gjennomslag i Danmark og Sverige, ligger det meste til rette for å kunne bekrefte tesen om at tidsskriftene blir stadig mer uomgjengelige deler av den offentlige samtalen.

Med en tydelig satsning på bergensregionen håper vi å demonstrere potensialet i et nettmagasin for kultur. Og får vi først etablert vagant.no som uomgjengelig for kulturinteresserte i Bergen, de mest kresne av norskspråklige lesere – ja, hvem vet hva som da vil være mulig?

Tegn abonnement på Vagants papirutgave her. Les Nicholas H. Møllerhaug om Jan Olav Gatlands biografi om den litterære gründeren Mons Litlerén her, Ida Lødemel Tvedt om den nyeste boken til Holberg-prisvinner Stephen Greenblatt her, Sandra Lillebø om brevvekslingen mellom Bernard Henri-Lévy og Michel Houellebecq her og Oda Vige Helles rundspørring om «Listhaug på korset» her.

Audun Lindholm

Audun Lindholm

Ansvarlig redaktør i Vagant. Født 1980.
audun.lindholm@vagant.no

Facebook

Twitter