9/11: DA USA VALGTE Å UTTRYKKE AL-QAIDAS ANGREP på tvillingtårnene gjennom rent numeriske symboler, unnslapp New York den dobbelte vanskjebnen det er å forsvinne restløst inn i sitt navn, som Pearl Harbour, Tsjernobyl, Biafra, Bangladesh, Darfour … Det finnes en katalog av byer, øyer, land og regioner som har gjennomgått denne symbolske gjentagelsen av den fysiske katastrofen, idet stedsnavnet ikke lenger lar seg løsrive fra hendelsen. Selv bydelsnavnet Manhattan ble forskånet, idet man grep til de arabiske matematikernes gamle oppfinnelse: nulltallet. Ground Zero er jo ikke et stedsnavn, men en opphevelse av det konkrete, lokaliserbare stedet. På denne måten fortsetter New York, som Los Angeles og San Francisco, å bli formidlet i stadig nye fasetter gjennom sitt spesifikke hovedmedium, nemlig det 20. århundres spillefilmer og fjernsynsserier (slik for eksempel St. Petersburg fremfor alt uttrykkes gjennom de ordrike russiske 1800-tallsromanene; slik Paris fant sitt medium i det impresjonistiske maleris flimmerlette farger, og Provence gjennom penselstrøkene til van Gogh og Cézanne; slik en rekke øyer i Middelhavs- og Stillehavsregionen artikuleres gjennom reiselivsplakatenes og brosjyrenes glansede papirtrykk; og endelig slik de krigsherjede syriske og irakiske byene formidles gjennom hakkete og uskarpe videoopptak fra tusenvis av mobiltelefoner). Fremmede steders landemerker blir ikke bare formidlet eller omformet gjennom sitt spesifikke medium; mediet bestemmer også hvilke objekter som, pars pro toto, vil komme til å representere stedet. Det er tvilsomt om journaliststaben i en moderne mediebedrift står stort friere – med hensyn til utvelgelsen og behandlingen av sine objekter – enn for eksempel malerne i tidligere epoker gjorde under fremstillingen av hollandske stilleben eller russiske ikoner. At reklamebyråene har et helt annet spillerom enn redaksjonene, blir åpenbart hvis man sammenligner den rituelle forutsigbarheten som preger nyhetsdekningen av politiske valg, kuppforsøk eller jordskjelv med intelligensen, humoren og den surrealistiske oppfinnsomheten som legges for dagen i lovprisningen av bilmodeller, banker og forsikringsselskaper.
–
I den faste spalten «Norheims oppdateringer» publiseres redigerte versjoner av tekster fra Pål Norheims Facebook-vegg, samt tidligere upublisert stoff. Pål Norheim, f. 1962, var med i Vagants redaksjon mellom 1988 og 1994, og bor i dag på Eidsvågneset utenfor Bergen. I 2014 utga forlaget Kolon en første samling av Norheims statusoppdateringer, Oppdateringer. Spalten er støttet av stiftelsen Fritt Ord.
